– Det var et betydelig trykk. Terskelen ble høy under covid-19-pandemien. Jeg tror folk forsto at det var stor belastning på legevaktene, og at vi sto overfor noe stort og viktig som vi måtte håndteres.

Det sier virksomhetsleder ved legevakten i Drammen Susanne Kjær. Hun har stått i front siden pandemien slo ut, da legevakten fungerte som primær tjenesten for smittetilfellene som rammet befolkningen.

Kjær opplevde at de tradisjonelle henvendelsene som hadde pleid å komme inn, ble borte da pandemien satte inn for fullt.

Tredobling i symptomer på depresjon

Ferske tall viser at antall henvendelser knyttet til psykiske lidelser hos legevakten i Drammen fikk en markant nedgang på 33 prosent.

Dette er på samme tid som at flere har varslet om at de sliter. I en ny koronastudie ledet av Asle Hoffart, sammen med forskerne Sverre Urnes Johnson og Omid V. Ebrahimi, så man økt utbredelse av symptomer for psykiske problemer.

– Der var det en tredobling av dem som oppga symptomer på depresjon, og en dobling av de med symptomer på angst, sammenlignet med andelene før pandemien. Og i en alvorlighetsgrad som tilsvarer at de ville fått en diagnose, sier seniorforsker ved Modum Bad og professor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo til Drammens Tidende.

I studien kommer det fram hvordan pandemien og smitteverntiltakene påvirker vår psykiske helse, spesielt når det kommer til depresjon, angst og ensomhet. Rundt 10 000 skal ha respondert i den første runden.

Likevel opplyser virksomhetslederen ved legevakten i Drammen at det var en generell nedgang, også når det kommer til henvendelser av fysisk karakter.

[ Derfor er denne vaksinen godt nyttOpens in new window ]

Høy belastning på linjene

Legevaktens mål er å ha en responstid på under to minutt for 80 prosent av henvendelsene. Da pandemien fikk utspring, kunne responstiden være helt opptil 30–45 minutter. Dette kan også være medvirkende faktor til at nedgangen i tidligere ordinære henvendelser ble merkbar, mener Kjær.

– Vi hadde lang responstid og stor pågang. Kanskje noen prøvde å ringe inn, men ikke ble værende ved telefonen til vi hadde mulighet til å svare. Og tallene forteller oss ingenting om alvorlighetsgraden i de registrerte henvendelsene, sier hun.

Dagsavisen Fremtiden har forsøkt å få tall fra kommunens hjelpetelefon, men foreløpig uten hell.

Likevel mener hun at man ikke skal se bort ifra at det kan ha vært forebyggende at det nå er større åpenhet rundt psykiske utfordringer.

– Det kan hende at pårørende og venner i enda høyere grad enn tidligere nå trår til. Alle er under en viss belastning, og man har blitt tvunget til å ha god tålmodighet.

—  Susanne Kjær

Lederen understreker at Norge har et sterkt helsetilbud, men ser at behovet for hjelp tidvis er større enn man klarer å innfri.

– Det er bekymrende. Omfanget av covid-19 pandemien har vært og er stor og alvorlig. Det har aldri tidligere i fredstid vært såpass omfattende restriksjoner, sier hun.

Kjær peker også på at flere av dem som sliter er engstelige, og at det kan være en årsak til at færre vil møte opp hos legevakten når de behøver hjelp.

– Man ser at folk er villig til å ta på seg et stort ansvar for å ikke skade andre. Noen bærer nok stor frykt for å bli smittet eller være fare for andre, sier virksomhetslederen til Fremtiden.

[ Dette overrasket Hanne Krogh (65) på «Hver gang vi møtes»Opens in new window ]

Utenom legevakten har Drammen kommune et lavterskeltilbud som tar imot personer med behov for akutt hjelp innen psykisk helse. Dette er ved Forebyggende tjenester og ved Tjenester innen psykisk helse og rus. Fastlegene skal også ivareta listeinnbyggerne sine som har behov for akutt hjelp, opplyser virksomhetslederen.