Erling Kittelsen (70) er lyriker, forfatter og oversetter, og fikk prisen på 100.000 kroner overrakt under en festforestilling i Drammens Teater lørdag ettermiddag.

Gratulerer med Vindtornprisen! Hva betyr det for deg å få den?

– Jeg trengte litt gryn nå, jeg har hatt det ganske hardt, og en fest innimellom muntrer jo opp! Priser er også fint i det at de gir oppmerksomhet. At den er i Vindtorns navn er også fint, vi har nærmest vokst opp sammen ettersom vi har opptrådt i felles sammenhenger mange ganger. Vi ble oppfattet som litt marginale, begge to, så selv om vi ikke «passer sammen» ble vi ofte forbundet, selv om jeg ikke kjente ham særlig godt.

LES OGSÅ: - Hvem har sagt at livet skal være smertefritt?

I 2003 fikk du utlyst en fatwa over deg og havnet på Al Qaidas hjemmesider, etter å ha satt opp stykket «På himmelen» i Amman. Kan du forteller hvordan det gikk til?

– Skuespillet hadde hatt veldig suksess i Beirut, vi var blant annet på tre store tv-programmer. Så ville en av skuespillerne sette det opp i Ammen, men selv om det ikke hadde noe direkte ved seg som gikk mot islam, ble nok ordet i tittelen oppfattet som «Allahs himmel». Alt ble revet ned og vi fikk en fatwa som spredte seg i fiendtlige miljøer. Den lokal regissøren ble angrepet fysisk ved to anledninger, og det ble ikke bedre før jeg ba mine venner finne to muslimer så høyt oppe i systemet som mulig som vi kunne snakke med. De fant en i Amman og en i Egypt, som fløy inn for å snakke med meg i et lite teater i Beirut. De uttrykte det som at det var sykdom i islam – men som vesten også hadde skyld i, referert til 11. september. Det er jeg enig i. Etter møtet opphørte strømmen av mailer – og vi hørte null mer.

I årets bok, «Fredsslutning. Samtale med Edda», spør du hvordan man kan dikte i et land med et så uavklart forhold til sin eldste poetiske tekst. Hvorfor er du så opptatt av Edda?

– Det startet i 70-årene da jeg følte at vikingimaget vårt land har, smittet over på poesien. Det som bor i Edda kom ikke fram, mytologien var liksom ikke like «fin» som den greske. I denne boka omtolker jeg Edda med paralleller til i dag. Vår tid er ekstremt overflateorientert, vi er så ivrige på «datafisering» og veldig økonomifiksert – begge deler like hypotetisk. Men under overflaten ligger det egentlige byggverket, og til å forklare disse lagene og dynamikken mellom dem er mytologien bedre egnet enn psykologien. Den kan vekke ting i oss, og få oss til å forstå uavhengig av målgruppespråk og dataspråk.

Du er gjendiktet i Afrika, Bangladesh, Russland, Kaukasus, Midtøsten, Kina, Korea, Mexico og Baltikum og har gjendiktet fra Irak, Kina, Pakistan ... har din verden ingen grenser?

– Jeg har vært mye ute i verden, det jeg har skrevet har brakt meg langt ut. Ofte følger det ene det andre tilfeldig – jeg får et spørsmål fra noen, eller ramler over noe underveis. Jeg ble gjendiktet til et lite språk i Kaukasus som snakks av to millioner, og ble kjent med deres nasjonalepos – som en parallell til Edda. De fattet en enorm interesse, fordi de har vært forvist av Stalin og var på jakt etter sine egne røtter. Mens vi som er trygge på vår identitet, ikke er det: Vi er ikke klar over vår egen nød – den er ikke uttalt og ikke bevisst. Men jeg tror også det er en sult etter innsikt i Norge, selv om kulturinstitusjoner framstår som merkelig stengte, strenge bokser.

LES OGSÅ: Lars Saabye Christensen skrev og fisket med Yttri på Holmsbu

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Den eldre Edda.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg har en sønn på 20, og er veldig lykkelig når jeg er sammen med ham. Han har alltid gjort meg lykkelig. Jeg har også hatt forhold jeg har vært lykkelig i, det lengste på 13 år.

Hvem var din barndomshelt?

– Ingen egentlig. Jeg var litt småskadd fra fødselen av, jeg ble hivd ut med tang for å redde min mors liv. En nerve kom inntil et bein, og gjorde at jeg hadde kronisk migrene i 7–8 år – siden vokste jeg det av meg. Jeg manglet også frykt, og kom ut for mye rart. Jeg var sosial, men likevel nokså inni meg selv.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg var ikke ML-er, men har alltid vært litt aksjonist. Jeg var blant annet lenkesjef i den aller første demonstrasjon i Stilla – bodde der i fem uker og sto på barrikadene, vi ble båret bort og så opp igjen. Først et par år senere kom sultestreiken og den nasjonale aksjonen, jeg opplevde bare det lokale politiet som ga opp.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Vi snakker jo så hyggelig, så det måtte vært deg for å snakke videre om dette! Eller Bjørk – jeg har vært mye på Island. Første gang jeg var der fascinerte det meg hvor langt fra Grønland det virket, det fantes liksom ikke spor, og jeg har vært veldig opptatt av Grønland. Men Bjørk samarbeidet med grønlandske grupper, det er jo ikke langt, og sist jeg var der hadde de grønlandske varer i butikken og ny flyforbindelse.