Dette sier produsent og regissør Henrik Martin Dahlsbakken. Han er nå premiereklar med sin sjuende kinofilm, zombie-komedien «Prosjekt Z». Alle filmene hans er finansiert uten forhåndsstøtte fra Norsk filminstitutt (NFI), men med etterhåndstilskudd basert på antall solgte billetter.
Nå har NFI besluttet å fjerne muligheten for etterhåndstilskudd for filmer som ikke allerede har fått støtte gjennom NFI-systemet.
I 2019 ba Kulturdepartementet NFI om å gjennomgå og modernisere tilskuddssystemet. Fredag fastsatte NFI sine endringer i tilskuddsordningene til film- og TV-produksjon.
Forslagene til endringer har vært ute på høring i høst, og vakt sterke reaksjoner i filmbransjen. Mest omdiskutert var endringen i etterhåndsstøtten.
– Dette vil gjøre det nærmest umulig å produsere film uten en form for godkjenning fra filminstituttet. NFI blir som Statens Filmsentral, der makten over hvem som får lage film i Norge samles på få hender, mener Henrik Martin Dahlsbakken, som har produsert sine filmer med privat kapital fra store nordiske kino- og filmaktører som Nordisk Film og SF Studios.
Største enkeltposten
Norsk filminstitutt fordeler hvert år over 600 millioner kroner til utvikling og produksjon av ny norsk film, TV-drama og spill. Dette gjør NFI til den viktigste enkeltstående finansieringskilden for norsk film. Etterhåndstilskuddet har i flere år utgjort den største enkeltposten på NFIs tilskuddsbudsjett. For 2019 utgjorde etterhåndstilskuddet 166 millioner kroner, 58 millioner til film uten mottatt forhåndstilskudd. Etterhåndstilskuddet er en automatisk ordning der NFI matcher en films billettinntekter etter et visst antall solgte billetter.
NFI har argumentert med at etterhåndstilskuddet er vanskelig å budsjettere for, og gjør det vanskeligere for NFI å styre tilskuddsmidlene etter filmpolitiske mål.
– Uten garantien om etterhåndstilskudd blir det svært vanskelig å tiltrekke seg privat kapital. Det blir bare én vei inn i norsk filmbransje, og den går gjennom NFI. For meg som uavhengig produsent får disse endringene alvorlige konsekvenser, understreker Dahlsbakken.
I sitt høringssvar til Kulturdepartementet uttrykte Virke Produsentforeningen prinsipiell motstand mot å avskaffe etterhåndstilskudd for filmer uten forhåndstilskudd fra NFI. «En ikke ubetydelig del av filmene uten forhåndstilskudd har lykkes både i kinomarkedet og økonomisk. Å fjerne den alternative veien til finansiering for filmer uten forhåndstilskudd, vil derfor representere en betydelig innskrenkning av mulighetene for å få produsert film i Norge, og det vil gi NFI hundre prosent kontroll over hvilke filmer og produsenter som skal slippe gjennom». Dette skriver analyseselskapet Ideas 2 Evidence i sin rapport om etterhåndsstøtten, vedlagt høringssvaret fra de regionale filmfondene.
Trist
Også produsent Kjetil Omberg i selskapet 74 Entertainments fortviler over endringene. Omberg har stått bak en rekke skrekkfilmer, komedier og sjangerfilmer som «Rød snø» og «Død snø».
– Hele vår forretningsmodell er basert på filmer finansiert gjennom en blanding av privat kapital og etterhåndsstøtte. Dermed har vi vært blant de filmprodusentene som har hentet minst støtte ut av det offentlige, påpeker Kjetil Omberg.
– «Død snø» ble laget på denne måten. I år kommer vi med Tommy Wirkolas nye film «I onde dager», en av de siste filmene vi får laget med etterhåndstilskudd. En filmskaper som Tommy Wirkola ville aldri hatt en Hollywood-karriere uten dette systemet. Rekruttering til norsk film blir mye vanskeligere. Dette er trist for hele Film-Norge, vil blir en fattigere filmnasjon når muligheten til å gå utenfor NFI-systemet fjernes, mener Omberg.
– Framover må jeg tenke helt nytt, og innrette meg mer kynisk hva gjelder språk og finansiering. Historier som angår norske samfunnsforhold og kultur vil gå tapende ut, mener Henrik Martin Dahlsbakken.
– Hva vi gjør nå, vet jeg rett og slett ikke. Vi må vel tilpasse oss NFI, og lage krigsfilmer og filmatisere barnebøker, kommenterer Kjetil Omberg.
NFI: - Kontroll
NFI-direktør Kjersti Mo understreker at de nye forskriftene for tilskudd er ett av flere grep for å løfte norsk film-, TV- og spill-produksjon, og at endringen av etterhåndsstøtten er en del av et større bilde.
«Å få kontroll på fondsbudsjettet er en forutsetning for å arbeide for de mange politiske målsettingene, innenfor filmfondets begrensede midler. Vi har det siste året fordypet oss i hvilke endringer som venter den audiovisuelle sektoren, og på denne bakgrunnen utarbeidet en ny strategi hvor ett av innsatsområdene våre nettopp er å stimulere til en bredde av finansieringskilder til norske filmer, spill og serier. Globaliseringen og digitalisering utfordrer de eksisterende forretningsmodellene, men bidrar samtidig til at det har aldri vært mere penger til produksjon av norsk film enn det er i dag. NFI ønsker å være en samspillsaktør for norske historiefortellere i dette landskapet og bidra til å åpne nye dører og muligheter», svarer Kjersti Mo på e-post til Dagsavisen.