– Jeg satt der i National Archives i London og fant mappa på «Liv Sjøberg» som hun het den gangen. Jøss, tenkte jeg, «George Medal», en av de høyeste dekorasjonene? Men da jeg begynte å google henne, fant jeg ingen ting. Det eneste som kom opp, var at hun var Jens Chr. Hauges kone, sier Fredrik Horn Akselsen, som er regissør for det nye dokudramaet «Nordlands Jeanne d`Arc», som mandag vises på Human dok-festivalen. Den hadde premiere på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) tidligere i vinter, og er også vist på kino i Nord-Trøndelag og på Helgeland, der Liv Grannes ble født i 1918.
En liten parentes
Akselsen må medgi at det nok hadde vært lettere å lage en film om mannen hennes. Om Hauges liv finnes enorme mengder kilder og bøker.
– Jeg har funnet minimalt med skriftlig materiale om Liv. I en Hauge-biografi på flere hundre sider er Liv bare en liten parentes, sier han til Dagsavisen.
Filmen er blant annet basert på arkivstudier og annen research, samt intervjuer med sønnen Jørgen, som har tilgang på morens etterlatte brev, memoarer, bilder og dokumenter. Selv døde hun i 2004, etter et langt liv som tilbaketrukket husmor, mor og altså kona til tidligere Milorg-leder, statsråd og Ap-politiker Jens Chr. Hauge.
– Sønnen har vært en veldig stor ressurs. Uten ham og hans bidrag hadde det vært veldig vanskelig å gi Liv en stemme, sier Akselsen.
– Mor snakket overhodet ikke om krigen, forteller sønnen Jørgen i filmen.
– Det var en avgrenset del av hennes liv, som hun stappet ned i en stor og kantete koffert, låste og la nede i kjelleren. Da vi åpnet den etter hvert fall 45 år, åpnet det seg en skummel og ny verden for meg, sier han.
Omstridt far
Sønnen var vokst opp med sin berømte og omstridt far Jens Chr. Hauge, sentral i norsk politikk og forsvarsindustri. I filmen «Nordlands Jeanne d`Arc» rulles morens historie opp i sin fulle bredde, fra hun som ung kvinne under krigen fikk jobb på politikammeret i Mosjøen, og derfra fikk en sentral posisjon til å drive motstandsarbeid mot nazistene. Hun ble vervet av britene som SOE-agent («Special Operations Executive»). det var britene som ga henne kallenavnet «Nordlands Jeanne d`Arc».
«Operasjon Jupiter»
Sammen med de allierte ble hun en sentral brikke i Stalin og Churchills «Operasjon Jupiter» på Helgeland. Hun var med på bygge opp en geriljahær som tyskerne trodde skulle invadere Nord-Norge. Dette førte til at tyskerne for sikkerhets skyld lot rundt 200. 000 soldater blir stående i Nord-Norge, styrker som kunne blitt brukt på kontinentet. Senere ble hun avslørt av Rinnanbanden og måtte flykte til Sverige. Derfra dro hun til London, og jobbet i Forsvarets overkommando. Det var der hun giftet seg med Birger E. Sjøberg, som hun trodde var svensk, men egentlig het Nils Berdahl. Han ble drept av tyskerne i Norge i 1944, og først mange år senere fikk hun vite om hans svik og hans egentlige identitet. I 1958 giftet hun seg med Jens Chr. Hauge.
– Etter det holdt hun en lav profil, sier Akselsen, som foreller at Jens Chr. Hauge ville dysse ned Sjøberg-saken, som ble regnet som en skandale, og en vond sak for Liv Hauge.
Storpolitisk spill
I filmen blir Liv Hauges innsats under krigen satt inn i en storpolitisk sammenheng.
– Min tanke var å få fram både det lokale og det globale i et større bilde, for å få en forståelse av hvorfor Liv ble så høyt dekorert, sier Akselsen.
– Jeg forsøker å vise hvorfor Hitler var så besatt av Norge, og fortelle om Winston Churchills «Operasjon Jupiter». Den biten har i veldig liten grad kommet fram i norsk krigshistorie, sier Akselsen, som mener dette og Sjøberg-saken er grunner til at Liv Hauge ble så grundig glemt.
– I tillegg har det i norsk krigshistorie vært lite fokus på Helgeland og Nord-Norge, på den britiske delen av motstandsarbeidet, og på kvinner generelt. Det er en hel cocktail av årsaker, sier regissøren, som fredag også kommer med en bok om Birger Sjøberg: «Det fullkomne bedrag».