Ingrid Alm (33), Ole Thomas Helgesen (33) og sønnen Mons (4) skal gå fra Sagene i Oslo og så langt nord de kommer på ti måneder. Målet er Nordkapp. Familien er ikke alene om å dra på langtur med barn.

Bilde 1 av 5
Av

– Drømmen vår har vært å bare gå ut døra, og fortsette nordover i ti måneder, forteller Ingrid Alm.

1. mars blir drømmen realisert. Da går familien fra leiligheten på Sagene i Oslo, opp langs Akerselva, inn i Nordmarka, over Romeriksåsene og videre mot Femunden og Røros.

Det endelige målet er Nordkapp. Om de faktisk kommer så langt, er ikke så viktig.

– Vi drar for hyggen og eventyrets skyld. Det viktigste er å ha det fint underveis. Med en fireåring på tur må man ta ting litt som de kommer. Men hvis alt klaffer, kan det gå, sier hun.

Hun beskriver seg selv som snowboarder og drømmer, mens mannen Ole Thomas er mer en Lars Monsen-type. Uansett trives begge best ute.

– Vi har det best som familie når vi er ute på tur. Der er det ikke så mye stress, vi bare hygger oss sammen, sier hun.

10 måneder i telt

Turen starter på ski med pulk, som byttes ut med sykkel og gange når våren kommer. Nettene skal tilbringes i telt, med noen turer innom turistforeningshytter og hyttenettverket til Statskog for å få tatt en dusj og vasket klær.

Familien har allerede vært på noen langturer, og vet litt om hva de går til.

– Da Mons var ett år, gikk vi fra barndomshjem til barndomshjem, nærmere bestemt fra Lier til Hokksund. Og i sommer gikk vi fra hytta på Haukeli til Kaptein Sabeltann i Kristiansand, og kom halvveis, forteller Ingrid.

Hun og mannen har tatt permisjon fra jobb de ti månedene turen varer. For å finansiere turen har de spart litt, bedt om avdragsfrihet på lånet og leid ut leiligheten den perioden de er borte.

– Vi håper det går rundt på et vis. Vi kommer jo ikke til å bruke så mye penger underveis. Vi får lære oss å fiske! sier hun.

Ellers har familien på ingen måte lagt opp til noen ekstremtur, og planlegger å handle mat på dagligvarebutikker.

Underveis skal de også dokumentere turen på Instagram-kontoen @tyritroll.

Turvant femåring

Familien Alm/Helgesen er én blant flere som tar småbarn med på lange turer. Femåringen Mina Floriana Read har vært på flere langturer enn de fleste voksne. Da hun var 2,5 år, gikk hun og pappa Alexander Read sin første langtur: 57 dager og 500 kilometer over deler av Nordryggen, med dukken Laura og vakuumpakkede bleier i pulken. Siden har det blitt turer blant annet Hjørundfjorden rundt til fots, fra Kongsberg til Finse på ski og fra Namsos til Bodø på sykkel.

Mange av langturene har Mina og pappa Alexander gått alene, men de er også mye på tur hele familien, med mamma Kristin og lillesøster Lilje Olava (2).

forberedelser er viktig6. mars legger Mina og pappa i vei på ski fra Vardø til Alta, en tur på 350 km over 24 dager.

– Vi er midt i forberedelsene. Jeg står faktisk og baker høyenergibrød nå, som skal sendes av gårde med pulken til Vardø, forteller Alexander Read.

For forberedelser er viktig hvis man skal på langtur med barn. Som med alle turer må utstyr pakkes, ruten legges opp og sikkerheten sørges for. Men med barn som turfølge må det ifølge Alexander langt mer omfattende forberedelser til.

Å motivere barn

En av dem er å få barnet motivert for turen.

– Vi begynte å snakke om turen allerede i fjor sommer. Mina får være med å bestemme hva turen skal inneholde. Og det er ikke nødvendigvis friluftselementer, men ting som at vi skal leke gjemsel i teltet, lete etter troll eller lage snølykt, forteller han.

Han mener den vanligste feilen foreldre som vil ha med barna på tur gjør, er at de ikke etablerer turen mentalt.

– Vi voksne er opptatt av målet for turen, men det gir ingen mening for barn. Jeg snakker ikke med Mina om målet i det hele tatt, men om alt vi skal gjøre underveis. Da er motivasjonen allerede etablert, lenge før start, sier han.

Han deler glimt fra turene i sosiale medier under navnet «Mina og meg».

– Jeg vil fortelle ekte historier om å være på tur med barn, om alle de små tingene som skjer underveis, forteller han.

Bøker og neglelakk i bagasjen

På turen til Finnmark har Alexander med to pulker som hektes sammen: én til utstyr, og én som også Mina kan sitte i hvis hun vil.

– Jeg tror hun kommer til å gå mesteparten av distansen selv, men hun får velge fritt, det er ikke noe press. Pulken er også med på grunn av sikkerhet, der er det lunt og varmt, forteller han.

I pulken er det naturlig nok mat og nødvendig utstyr. Men også mye som med voksne øyne er helt ubrukelig på fjelltur.

– Vi har med alt fra barnebøker og spill til kjoler og neglelakk. Å være med å plukke ut hva som skal pakkes, er en viktig del av forberedelsene. Mina vet at det ikke nytter å hyle etter en annen bok midt på fjellet, hun har jo valgt ut bøkene selv, påpeker han.

Øving i nærmiljøet

Som femåring har Mina naturlig nok ikke noe treningsopplegg før turen, men er indirekte blitt godt rustet for langtur. – Det er klart at man ikke kan legge ut på en slik tur uten å være turvant. Vi er masse på tur i nærmiljøet. Mina har sikkert hundre netter i telt i året, og har gått mye på ski i vinter, forteller Alexander.

Selv har han lagt seg i hardtrening.

– Jeg har trent målrettet for å kunne ivareta Mina på tur, blant annet ved å trekke dekk. Jeg skal jo ha overskudd både til å trekke pulken og til å leke og ha det hyggelig underveis, sier han.

Mindre friksjon

Selv om både voksne og femåringer på tur kan ha dårlige dager, mener Alexander det blir mindre friksjon på tur enn i hektiske hverdager hjemme.

– Samspillet blir bedre når vi er så tett på hverandre. Og jeg blir en bedre versjon av meg selv på tur. Jeg prøver å holde på det når vi kommer hjem, men det er ikke alltid så lett. (NTB Tema)

E-avisen er dessverre ikke tilgjengelig