Det nye albumet «Being» har allerede fått mye fin omtale, og viser pianisten fra en ny side, i en trio med Per Zanussi (bass) og Audun Kleive (trommer). Albumet kom tilfeldigvis ut samtidig med at Dale ble prorektor på Norges musikkhøgskole, etter å ha vunnet ledervalget sammen med den nye rektoren Astrid Kvalbein.
Eyolf Dahle har vært et kjent navn i norsk jazz siden han vant prisen for Årets unge jazzmusikere under jazzfestivalen i Molde i 2008, sammen med saksofonist André Roligheten, i duoen som da kalte seg Albatrosh. De to spiller fortsatt sammen, og ga ut albumet «Departure» i 2019.
Det ultimate formatet
Dale har før også gitt ut to album med solo piano, og et album med sin gruppe Wolf Valley, en oktett med sterke medspillere i alle ledd. Under konserter med Wolf Valley kom det noen ganger til partier der Dale spilte sammen med bassisten Per Zanussi og trommeslageren Audun Kleive som trio. Dette tente gnisten til å danne en pianotrio av klassisk format. Et format der Dale egentlig hadde tenkt at det var vanskelig å komme med noe nytt.
– Det har noe med å vite hva vi vil si, hva vi har å komme med som pianotrio. Med unntak av solospill er trioen det ultimate formatet for piano i jazzen. Jeg har alltid søkt andre format enn den. Men på tur med Wolf Valley merket jeg hvor morsomt det var i de partiene der bare vi tre spilte sammen.
Tre generasjoner
– Denne trioen er tre generasjoner. Jeg er yngst, Per er i midten, og Audun er eldst. Selv om det er en viss aldersforskjell her, så spiller det ingen rolle. Musikken visker ut skillene. Bagasjen de har med seg er en annen enn den jeg har. De to har vært en del av min dannelse. Jeg har vokst opp med plater Audun Kleive spilte på, som med Terje Rypdal og Jøkleba. Per Zanussi har jeg hørt på siden jeg kjøpte plata til Wibutee på ungdomsskolen. Senere gikk debutplata til Zanussi 5 sin seiersgang på platespilleren.
Godt temperament
Med disse to opplevde Dale det han kaller det rette temperamentet og musikalske bevisstheten for en trio.
– Alle har en respekt for at vi spiller komposisjonene mine, men dette kobles med en fandenivoldsk vilje til å endre alt på ett sekund. Det magiske med de to andre er at de har evnen til å la et lite øyeblikk bli alt!
– Trioen er min hovedprioritet nå. Det er godt å følge kickene når de kommer, sier Eyolf Dale. Han har også skrevet en klassisk pianokonsert for Telemark Kammerorkester, som skal spilles inn på plate i sommer.
Vant valget
Eyolf Dale kommer fra Skien, men flyttet til Oslo i 2005 for å begynne på Norges musikkhøgskole. Han var ferdig utdannet i 2011, og ble førsteamanuensis i jazz på skolen i 2013. I august tiltrer Eyolf Dale som prorektor (stedfortredende) etter å ha vunnet ledervalget sammen med den nye rektoren Astrid Kvalbein.
– Musikkhøgskolen er avhengig av kontakt i det utøvende feltet, så man ikke lager seg sin egen verden. Jeg tror det er fint at noen som er der ute og spiller er med og styrer. Jeg vil gjerne være en utøverstemme i ledelsen. Det er litt kult at det er en jazzmusiker med der, synes han.
Plass til raringene
Svært mange av dem Eyolf Dale har spilt med i årenes løp har bakgrunn fra Musikkhøgskolen, som studenter eller lærere, eller begge deler. Det er mange å velge i. Sammen med jazzlinja på universitetet i Trondheim er NMH den mest toneangivende utdanningen innenfor jazzen i Norge.
– Frihetstanken står sterkt begge stedene, både med tanke på sjangere, og hvordan man spiller sammen, mener Dale.
– Vi har et viktig samfunnsoppdrag, både med ta vare på tradisjonene og gi stilforståelse, men også å være en yngleplass for nye ideer og kreativitet. Musikkhøgskolen har lange tradisjoner, en stor arv å forvalte, så vi kommer ikke til å snu opp ned på alt nå, sier den nye prorektoren. Likevel med en liten ettertanke:
-Jeg stiller er retorisk spørsmål om det er det plass til raringene i disse institusjonene? Står vi i fare for å bli for strømlinjeformet, og for like hverandre? Er det noen kunsten trenger, så er det de som gjør noe annet enn de andre, mener han.
Inspirert av Chick Corea
Denne saken skulle egentlig stått i avisa forrige lørdag. Så døde Chick Corea, og jazzdøgnet ble med ett annerledes. Den legendariske amerikanske pianisten var også et av Eyolf Dales store forbilder:
– Han har vært veldig viktig for meg. Jeg har gått tilbake og hørt på ham igjen nå, og erkjenner at lekenheten og den rytmiske utfoldelsen hans har vært svært inspirerende.