Med seksmålsseier mot Viking hjemme i helgen blir det opprykk til 1. divisjon. Hvordan føles det?

– Det er jo en enorm glede, men samtidig kjenner jeg på lettelse. Vi har hatt tre sesonger i 2. divisjon nå, hvor vi det første året tapte kvaliken, og ikke var bra nok i fjor. Men i år er vi endelig på et bra nivå og har vunnet det aller meste. Det er deilig å endelig ha klart det.

Hvordan ble opprykksfesten?

– Det var veldig moro! Vi var invitert på bankett på Tivoli sportsbar, med både laget og styret. Så ble det klassisk opplegg med fest hos en på laget før byen. Men jeg fikk skuldra ut av ledd på kampen, så kvelden ble ikke så lang.

Ja, du måtte ut ganske tidlig i kampen. Hva skjedde?

– Cirka midtveis i første omgang skulle jeg gjøre et overslag, men ble møtt med brøyt og gikk i gulvet. Da jeg tok meg for hoppet den venstre skuldra ut av ledd. Det er første gang jeg har fått den skuldra ut av ledd, mens jeg har slitt litt mer med høyresiden. Nå sitter jeg med armen fastsurret til kroppen og har akkurat snakket med lege og fysioterapeut. Jeg må ta en MR-undersøkelse av skaden, men jeg tror det «bare» er skuldra som gikk ut av ledd. Det var litt mindre smerter enn da jeg fikk kragebeinet ut av ledd, så det er positivt.

Var det et skår i gleden å måtte avslutte kampen så tidlig?

– Ja, jeg kjente med en gang jeg la meg på gulvet at dette ikke var bra. Skuldra gikk tilbake, men frustrasjonen over å måtte gå i garderoben var stor. Jeg ville så gjerne være med å bidra til det siste, etter en lang sesong. Og ikke minst siden det var et så godt oppmøte i hallen.

Hvordan var det å spille foran over 600 tilskuere på tribunen?

– Det var litt som i gode, gamle dager da jeg kom til Moss for åtte sesonger siden. Da kunne vi møte Bekkelaget i 1. divisjon og ha opp mot 1000 på tribunen. Jeg håper vi har vist at det er gøy å gå på håndballkamp, og at vi har truffet et litt bredere publikum. I tillegg er det viktig å få fram at vi har flere lokale nøkkelspillere, og jeg håper de er med å gjøre det attraktivt å komme for å se på oss.

Har dere snakket noe om hva som er ambisjonene for neste sesong i 1. divisjon?

– Målet er først og fremst å holde seg der. Men når vi står ute på banen er målet å vinne. Noe av utfordringen er at det er så stor nivåforskjell på 1.- og 2. divisjon. Vi har vært gode, men vi har møtt lag som er veldig dårlig. Da blir det tøft å rykke opp, og man får fort bare jojo-lag, som rykker opp og ned. Derfor håper jeg vi kan få til en nivåheving i 2. divisjon. Da blir matchingen bedre, og overgangen til 1. divisjon blir ikke så stor som nå.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Oi! Jeg leser ikke så mye, men som svensk idrettsutøver må det bli boka til Zlatan. Den gjorde inntrykk.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være frisk. Det er jeg jo ikke nå da, men jeg er lykkelig over opprykket.

Hvem var din barndomshelt?

– Den svenske håndballspilleren Stefan Lövgren.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Zlatan. Da ville jeg bare latt ham prate.