Danmark har nemlig hatt veldig lik korona-strategi som oss. Hvis noe har danske myndigheter vært enda litt strengere, enda litt tidligere. Så hvorfor har danskene så mange flere smittede?

På fredag stengte danskenes statsminister Mette Fredriksen ned Danmark. Smitten har økt voldsomt de siste ukene. Da slutter smittesporing, vårt viktigste våpen for å holde korona-viruset i sjakk, å virke. Hvis for mange er smittet, klarer ikke apparatet å følge opp hver enkelt smittekjede. Da er det eneste alternativet å isolere alle, og det betyr nedstenging. Selv om det er fem dager til jul.

Veldig lenge så det veldig likt ut for Norge og Danmark. Når man måler korona, handler alt om «kurven». Og danske og norske kurver har fulgt hverandre tett. Riktignok har danskene hatt litt flere smittede enn oss, men utviklingen har vært helt lik. Like flat, og så ørlite økende. Fram til oktober. Da drar danskene plutselig fra.

Derfra går det veldig, veldig raskt. I løpet av noen få uker har de tre ganger så mange smittede som Norge, til tross for at også antall norske smittede øker dramatisk i samme periode. 18. desember registrerte Danmark 61,1 nye smittede per 100.000 innbyggere. Det er nesten like mange som svenskenes 65,6. Norge hadde bare 7,5.

Hva er det som har skjedd i Danmark, som gjør at det går så mye dårligere der enn her hjemme? Det kan ingen svare sikkert på. De siste dagene har jeg lest, søkt og ringt rundt til eksperter. Hvorfor eksploderer smitten i Danmark, mens den er stabil i Norge? Ingen kan sette to streker under svaret, men det finnes en del ulike teorier.

En årsak kan være at danskene bor mye tettere enn oss. Det er et lite land og flere bor i byer enn i Norge. Der bor de tett, særlig i og rundt København. I koronasammenheng rammes København også av et annet problem – de er del av en grenseoverskridende region. Normalt har de enorm trafikk over grensa fra Sverige, og det er helt vanlig å bo i et land, og dagpendle til det andre. Det samme gjelder sør på Jylland. Men dette er ikke nok til å forklare smitteoppblomstringen i Danmark. Hvis det var problemet, skulle det gått verre mye tidligere. Og Danmark har hatt streng kontroll ved grensene, med krav om negativ covid-test og karantene også for nærområdene, akkurat som Norge.

En annen årsak det spekuleres i, er at danskene rett og slett er mindre lydige enn oss. Danskene er jo friere, og kanskje et litt viltrere folkeferd enn oss. De drikker mer, spiser mer kake og fet mat. Kan det rett og slett være det danske sinnelaget som gjør at de har krise, mens vi klarer oss? Tallene overbeviser ikke.

I likhet med oss er danskene veldig lovlydige. Dessuten har de enda høyere tillit til myndighetene enn det vi har i Norge. I starten av pandemien støttet 83 prosent av danskene opp om regjeringens koronahåndtering, til tross for at Danmark var knallharde, og tidlig ute. I november sa bare 53 prosent det samme. Samtidig fant forskerne ut at danskene var begynt å resignere, og fulgte reglene mindre enn før. Protestene mot, og misnøyen med politikken har vært sterkere enn i Norge. Den ulovlige slaktingen av mink etter koronasmitte, var ikke til hjelp. Det har også vært mange demonstrasjoner mot epidemiloven, med opptøyer og det hele.

Likevel: Smittetoppen skyldes neppe at danskene er så grunnleggende annerledes enn oss når det gjelder tillit og det å følge reglene. Til det er vi for like.

En annen ting Danmark har til felles med oss, er at enkeltgrupper er spesielt utsatt for smitte. Det gjelder særlig mennesker som bor i fattige områder, og særlig er mennesker med innvandrerbakgrunn overrepresentert. Mange bor veldig trangt, har jobber som ikke kan gjøres fra hjemmekontor, i tillegg til at de er økonomisk sårbare. Språk og informasjon kan selvsagt også være et problem for enkelte.

I Norge har tilnærmingen til smitten blant disse gruppene vært varsom. Å få fram riktig informasjon og få på plass tiltak som virker, har vært viktigere enn å kritisere de smittede. Det ser ut til å ha fungert godt. Mange steder er smitten nå på full fart nedover. Slik det ofte er i Danmark, har retorikken mot innvandrerne vært langt hardere enn her hjemme. De faktiske tiltakene rettet mot dem som er aller mest utsatt, ser ut til å ha vært for få og for dårlige.

Forholdet mellom store miljøer blant innvandrerne og danske myndigheter, er ikke det beste i utgangspunktet. Særskilte straffer for innvandrertette områder kombinert med lavere trygdeutbetalinger for dem som ikke er født i Danmark, er ikke et godt utgangspunkt for samarbeid i en vanskelig tid. På toppen kommer en beinhard retorikk.

Akkurat nå holder vi avstand, vi holder ut og tenker på jula. Det spørs om det holder. Så lenge vi ikke vet hva som er årsaken til smittekrisen i Danmark, er sjansen for at Norge også får sin kritiske tredje bølge med korona om kort tid, ubehagelig stor.