– Folk er rasende på journalister, og man blir litt redd når man er ute og dekker noe der, sier NRKs Tove Bjørgaas, som i lange perioder har jobbet som korrespondent i USA. Hun har sett hatet mot mediene vokse gjennom Donald Trumps fire år som president, og husker godt hans første pressekonferanse etter valget i 2016. Da pekte han på CNNs reporter og sa: «Du er fake news!».

– Nå virker det om er 100 år siden! Men siden har Trump brukt dette uttrykket for å framstille media som en folkefiende.

Trump så hatet

Bjørgaas mener store amerikanske medier som CNN, NBC og New York Times har blitt mer og mer kritiske til Trump i løpet av disse fire årene, og at dette har økt hatet og polariseringen.

– Det har gjort Fox News til et av få ledende medier som kan nå fram til Trumps tilhengere, sier Bjørgaas, som mener at bildet er sammensatt, men at mediefiendtligheten i alle fall begynte lenge før Trump.

– Men Trump så det, og fyrte opp under det, sier Bjørgaas, som syns det er vanskelig å si om mediehatet svinner når Trump går 20. januar.

– Jeg er redd for at Trumps presidentperiode har gjort for stor skade. Kreftene som står bak hatet er der fortsatt, sier Bjørgaas til Dagsavisen.

Fysiske angrep

Det amerikanske hatet mot mediene var tydelig under opptøyene i Washington 6. januar. Denne dagen var det ikke bare Kongressen som ble angrepet også journalister som dekket dramatikken ble utsatt for fysiske angrep og trusler, ifølge blant andre New York Times. Fotografer fikk utstyr knust, journalister ble omringet og truet, mens demonstrantene messet «CNN sucks, CNN sucks». På en av dørene inn til Kongressen hadde noen risset inn ordene «Murder the Media».

Undergraving

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås tror Trump-epoken først og fremst har forsterket mistilliten til mediene hos dem som hadde liten tillit fra før.

– Når mediene over så lang tid blir systematisk undergravd som samfunnsinstitusjon, får det dessverre virkninger og resultater. Trump-æraen har vært en tid med skremmende og systematisk undergraving av bærende institusjoner i et demokratisk samfunn. Kampen om hva som er sant, hva som er fakta, er i seg selv blitt en politisk og ideologisk kamp i dag, skriver Åmås i en e-post til Dagsavisen.

– Mediehatet kulminerer nå med fysiske angrep også på blant annet CNN og AP, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen.

– Dette er et resultat av langvarig, veldig negativ retorikk og polarisering. Journalistene har vært skyteskiver for Trump-siden i mange år, mener Stavrum.

– Fiendtligheten mot mediene fantes før Trump, men det at selveste presidenten ble en talsperson for dette, har jo skapt en ekstremt komplisert situasjon for pressen, sier Stavrum, som mener å se lignende trekk i Ungarn og Tyrkia. For Trump-æraen har ikke bare påvirket mediesituasjonen i USA. Mye tyder på at Trump også kan ha påvirket resten av verden disse fire årene.

– Vi ser at pressefriheten i dag er i tilbakegang over store deler av verden, og en av de viktigste grunnene til dette er politiske lederes retorikk. Det er ganske nytt, sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

– I hele Trumps periode har retorikken mot de frie mediene blitt stadig mer forverret og forsterket. Trumps og andre ledende politikeres retorikk betyr mye. Når en president over så lang tid diskrediterer mediene, så vil jo mange tro på det, mener Floberghagen.

«MSM»

Også i Norge har enkelte politikere tatt i bruk Trump-uttrykket «fake news» mot medier. Det gjelder blant andre Frp-politikere som Jon Helgheim (for eksempel mot TV 2) og Per-Willy Amundsen (mot NRK). «Fake News» er også mye brukt på ytre-høyre-nettsteder som Document.no og Resett. Mange i kommentarfeltene har også adoptert det amerikanske uttrykket «MSM» («Mainstream Media»), for å markere at de vanligste redaktørstyrte mediene bør tas med en stor klype salt.

– De siste fire årene har vi sett en god del angrep på mediene fra ledende Frp-politikere og krefter enda lenger til høyre politisk, og det virker som om de har fått ideer og selvtillit til dette fra Trump, mener Åmås, som legger til:

– Men heldigvis: Tilliten til de redigerte mediene holder seg ganske bra i Norge.

– Enkelte politikere og alternativer medier i Norge lever jo med denne forestillingen om «fake news», sier også Presseforbundets Elin Floberghagen.

– Det eneste svaret på det er at både norske og andre medier må drive god og grundig journalistikk basert på fakta. De må ha høy etisk bevissthet, og i økende grad være åpne om metode og kildebruk, mener hun. Norsk PENs Kjersti Løken Stavrum syns på sin side at det har kommet noe godt ut av Trumps tid:

– Hans angrep på «fake news» har bidratt til å øke presisjonsnivået på fakta og på bruk av fakta i pressen. Dernest mener jeg han har skapt en bevissthet om uprofesjonell politisk slagside i journalistikken, sier hun.

Bedre med Biden?

Floberghagen tror forholdet mellom pressen og presidenten vil bli bedre når Joe Biden overtar, men at polariseringen fortsatt vil være der. Det samme mener Åmås:

– Det amerikanske samfunnet er jo dypt splittet, og den tendensen forsvinner jo slett ikke med Trump, mener han.