I sommer fylte Hilde Østby 45 år. Hun markerte dessuten et annet, mye kjipere jubileum.
– Jeg regnet meg fram til at jeg har hatet magen min, og kroppen generelt, i tretti år. Da den innsikten kom til overflaten, ble jeg først trist. Så tenkte jeg at dette går ikke an! Jeg lever ikke av utseendet mitt i det hele tatt. Leser ikke kvinneblader, bryr meg ikke om influensere – så hvor kommer hatet fra? Jeg måtte til bunns i det, sier forfatteren av flere kritikerroste bøker, både skjønnlitteratur og sakprosa.
Nå har hun skrevet «Mageboka», med undertittelen «Sju steg mot å like kroppen din».
Livslangt kroppshat
Ideen til «Mageboka» oppsto med et blogginnlegg, «Farvel, magefølelse!», som Hilde Østby skrev og delte det på Facebook. Det handler om trettiårsjubileet, og om ønsket om å fri seg fra magehatet.
– Jeg tenkte at jeg kanskje kom til å få et par medlidenhets-likes fra mine beste venner. «Stakkars Hilde», liksom, sier forfatteren.
Men responsen var enorm. Mange klikket hjerte og tommel opp, mange kommenterte. «Så gjenkjennelig!» var replikken som gikk igjen og igjen, særlig fra voksne kvinner.
– En forskningsstudie viser at seksti prosent av kvinner mellom seksti og sytti år er misfornøyde med kroppen sin. Åtti prosent kontrollerer matinntaket. Det er sjokkerende! Og så trist. Jeg nekter å sitte som syttiåring og hate kroppen min, vil ikke sitte på gamlehjemmet og telle kalorier. Det må slutte! sier hun.
Slanking virker ikke
Så Hilde Østby satte i gang. Men ikke med å slanke seg, som har vært strategien før. Det funker nemlig ikke. Den britiske gjennomsnittskvinnen har prøvd å slanke seg 61 ganger innen hun runder 45 år, skriver Østby i boka. 97 prosent av alle som slanker seg, får tilbake all vekta i løpet av tre år, gjerne med noen kilo ekstra. Samtidig øker antallet overvektige og sykelig overvektige i hele den vestlige verden.
– Jeg har prøvd alt, i mange omganger. Alle metoder. Kaloritelling. Trening. Faste. Vegansk. Antiinflammatorisk diett à la Berit Nordstrand. Alt. Men ingenting virket. Jeg ble bare frustrert, ikke tynnere. Nå ville jeg finne ut hvorfor, sier hun.
Ensomhet er fetende
Dermed startet Hilde Østby å se på alt det som ligger rundt maten. Utenfor kalorier, næringsstoffer og mosjonsmetoder, forbi det vi putter i munnen. Hun rettet et undersøkende blikk på samfunnet rundt oss, og hvordan vi lever livene våre. Leste forskningsrapporter om alt fra magebakterier til depresjon, slanking og hormoner, mobil-lys og kleshandel. Og skrev «Mageboka».
– Betennelsene Berit Nordstrand er så opptatt av, er faktisk viktige. Vi får dårligere helse av å gå rundt med betennelser i magen og kroppen. Men! Vet du hva som gir den sterkeste betennelsesreaksjonen i kroppen?
Hint: Det er IKKE sukker. Eller gluten. Eller gjær, smør, konserveringsmidler eller bacon. Ingen andre matvarer heller.
– Ensomhet! Det verste man kan gjøre for kroppen, er å være ensom. Det beste er å få en klem. Mange klemmer, faktisk. Hudkontakt og nærhet og følelse av å høre til, høre sammen med, sier Østby.
Samhold gir helse
Hun forklarer:
– Vi snakker for eksempel om middelhavsdietten, at den skal gjøre oss så friske. Og ja da, alle har fått med seg at grønnsaker og sjømat er sunnere enn godteri og chips. Men det mange som pusher middelhavsdietten eller såkalte antiinflammatoriske dietter ikke ser ut til å ha fått med seg, er det som virkelig gjør middelhavsdietten sunn. Nemlig at folk spiser sammen. Er sammen. De sitter lenge til bords, familie og venner i alle aldre. Gjerne ute i sommerhalvåret. Dét er sunt, det! Samhørighet er betennelsesdempende. Men her driver vi og måler og veier ingredienser, helt uten å se på settingen rundt måltidet, sier Østby.
Lykke uten piller
Av samme grunn skriver hun i «Mageboka» kritisk om bruken av prozac og lignende medikamenter mot depresjon.
– Noen har kanskje nytte av såkalte lykkepiller i en periode. Men den egentlige lykken kommer ikke av en pille. Vi må se på samfunnet rundt oss, på hva som gjør oss deprimerte og stressa. Hvordan er arbeidslivet organisert, for eksempel, og hva gjør det med oss at vi bruker så mye tid foran skjermer? Mobillys gjør at vi sover dårligere. Det øker appetitten og stresshormonene i kroppen. Stress generelt gir depresjon og overvekt. Overvektige har ofte høye nivå av stresshormonet kortisol i kroppen.
Stress av mobilen
Idealet om å være påkobla døgnet rundt, om å prioritere jobb og aktivitet framfor søvn, hvile og «tom» tid, medvirker garantert til helseproblemer i Vesten i dag, skriver Østby i «Mageboka».
– Vi har to nervesystemer i kroppen. Det sympatiske styrer stress, panikk, kjappe reaksjoner på det vi oppfatter som fare. Det parasympatiske styrer ro og harmoni, lek og drøm. Konstant påkobling via mobilen og alle varslene den kommer med, aktiverer det sympatiske nervesystemet, nesten konstant. Vi blir stressa uten å kjenne det. Stresset fører til vektøkning, som igjen fører til skam, som fører til slankeforsøk og klesshopping og annet forbruk. Kapitalismen har alt å tjene på vår internaliserte selvforakt, en forakt den selv er med på å skape, sier hun.
Vi er vinnere
For: Er det egentlig antallet kilo eller centimeter rundt livet som sier mest om helse og glede og menneskers verdi her i livet? Hilde Østbys svar er et klart og tydelig nei.
– Slutt fred med dine indre demoner. Fedme er bare et symptom, på utbrenthet, depresjon og stress. Jeg tror mange går rundt og er deprimerte uten å vite om det. Så lurer kapitalismen oss til å tro at lykken ville kommet om vi hadde flat mage.
Sunn som rund
Dessuten er det liten sammenheng mellom hvordan kroppen ser ut, og hvor fornøyd man er med den.
– Det fins mennesker i alle fasonger som hater kroppen sin, og mennesker i alle fasonger som trives i den. Vi er alle resultatet av generasjoner med genetiske vinnere, etterkommere av folk som har overlevd. Det mange helseeksperter vil si, er at om du trives med den du er og hvordan du ser ut, så er det mye sunnere å være litt overvektig, men glad og fornøyd, enn å starte på en eller annen diett for å nå «idealvekt». Å snakke om kropp og mat er en avledning. Alle vet at variasjon, med grønnsaker, fisk og hvitt kjøtt er bra. Vi må heller snakke om depresjon, overgrep, traumer, arbeidsliv, nettverk. Og så må vi gjøre gøye ting. Selv om magen stikker litt ut, sier Hilde Østby, forfatteren av «Mageboka».