Nye dingser eller måter å gjøre ting på kan oppfattes som leketøy eller små skritt, men over tid og sammen med andre små og store endringer, får de gjerne svært store konsekvenser. At vi aksepterer det så lett er kanskje en variant av «frosken i gryta». Slipper du en frosk ned i svært varmt vann hopper den rett ut igjen og redder seg. Men hvis du varmer opp vannet veldig sakte, blir frosken sittende til den blir kokt, selv om den når som helst hadde kunnet hoppe ut.

Vi ser rester av overflødig gammel-teknologi over alt. Kassaapparater med kontantskuff som åpner seg automatisk når du slår inn et beløp. Det var arbeidsbesparende for kassabetjenten ved at hun slapp å åpne kassa manuelt. Funksjonen hang igjen lenge etter at så godt som alle betalte elektronisk, og førte dermed til unødvendig ekstraarbeid i stedet. Hvor mange printere står lagret på loft og i kjellere rundt i Norge? Endringen har gått både sakte og fort på en gang. Folk har rukket å kaste CD-spilleren ut av stua, men platesamlingen ligger fortsatt i en pappeske på loftet.

Når endringene går fort er det dessuten sånn at ikke alle får ta i bruk eller nyte godt av ny teknologi med en gang. Ikke alle har råd til smarttelefon eller til å bruke 4G. Ikke alle kan kjøpe seg en subsidiert elbil og suse billig inn til byen i kollektivfeltet. Teknologien er ulikt fordelt. Dette er for så vidt ikke et nytt fenomen. Den norskeste av dem alle, Isak Sellanraa, kjøpte slåmaskin til seg selv og følte seg svært til kar. Men da kona Inger ville ha symaskin, sa Isak beint nei. Hun hadde da vel ikke behov for slik moderne teknologi, mente han.

Som Hilde Nagell skriver i den gode boka si «Digital revolusjon», som kom i fjor: «Det er de som kontrollerer de digitale systemene, som sitter med makten». Jo mer vi gjør oss avhengige av de fantastiske mulighetene som tilbys oss, jo mer avhengige blir vi av dem som tilbyr dem. Prøv å klare deg uten i noen uker, å leve som vi gjorde i steinalderen, på nittitallet, så vil du se hva jeg mener.

Det er dessuten ikke all innovasjon som er velkommen. Noe er så til de grader uvelkomment at vi bruker masse ressurser på å beskytte oss mot det, etter at vi har brukt masse ressurser på å kjøpe det. Eksempel: Har du kjøpt en ny PC i moderne tid, vet du at den leveres med et hav av apper og tjenester du ikke visste at du kjøpte. Tjenester som stadig gir deg varsler og lyser opp skjermen din som et juletre og vil ha deg til å oppdatere og betale. Nå tilbyr butikkene som en betalt tjeneste å slette slik forhåndsinstallert programvare av typen spill, abonnementstjenester, brannmurer, skytjenester og annet du ikke vil ha. De tar altså betalt for å fjerne noe du ikke ønsket å kjøpe i utgangspunktet. Det er et sykdomstegn. På samfunnsnivå minner det litt om hvordan bilfabrikantene får lov til å selge oss biler med stadig kraftigere motorer, slik at vi i tillegg må betale milliarder i skatt for å bygge fartshumper og gjennomføre fartskontroller for å unngå de mest negative konsekvensene av teknologien vi selv har kjøpt. Hvordan skal vi få tilbake kontrollen over teknologien som bestemmer stadig mer over oss? Se der har du et spørsmål som ikke forsvinner med det første.