Mens kunstmuseene og de større institusjonene er stengt, blomstrer de private galleriene. Koronaåret 2020 ga oss flere nyetableringer, og gallerihøsten bød på flere gode utstillinger. Galleriene vil fortsatt satse på koronasikre opplevelser denne våren.
Det er grunn til å spenne forventningene høyt når de store institusjonene åpner dørene igjen. Den største spenningen knytter seg til Nasjonalmuseet, som endelig har gjort det mange kritikere har etterlyst i lang tid: Da enda en forsinkelse av åpningen ble annonsert i november tok det ikke lang tid før museet erklærte at de skulle låne ut verk fra samlingen til ulike institusjoner over det ganske land. «Brudeferden i Hardanger» skal ut på turné, og Kunstnernes hus, Dronning Sonjas Kunststall, Teknisk Museum og Blaafarveværket får lage sommerutstillinger der de velger fra Nasjonalmuseets samling.
Nasjonalmuseet står også bak vandreutstillingen «Angsten står i sofaen», som ble laget i anledning Gustav Vigelands 150-årsjubileum i 2019. 4. mars åpner den i Vigeland-museet. Det gir grunn til å sette kryss i taket, siden Nasjonalmuseets turnéutstillinger sjelden vises i hovedstaden. Utstillingen er laget for ungdom. Når Vigeland-museets direktør sier til Dagsavisen at han er riktig så stolt av den, er det grunn til å spenne forventningene. Store forventninger er det også grunn til å stille til sommerutstillingen med multikunstneren Knut Henrik Henriksen, som var blant de fire kunstnerne som konkurrerte om Lorch Schives kunstpris i 2017.
Mens Nasjonalmuseet har kastet seg rundt, har andre museer måttet utsette. Henie Onstad Kunstsenter måtte stenge den flotte utstillingen om Nils-Aslak Valkeapää, eller Áillohaš, etter fem uker. Den er forlenget til 2. mai. Som om ikke det var nok skulle de samme dag som nedstengingen i oktober, åpne utstillingen med den første vinneren av Lise Wilhelmsen Art Award, Otobong Nkanga. Ingen har ennå sett den, men når Henie Onstad åpner igjen vil den bli stående til 23. mai. En annen utstilling mange har sett frem til, med den lekne kunstneren Niki de Saint Phalle, er utsatt til 2022.
Nasjonalmuseets andre store konkurrent i Oslo, Astrup Fearnley-museet, kan endelig vise den første utstillingen under den nye direktørens ledelse. 5. februar retter hun opp museets skjeve kjønnsbalanse med den amerikanske kunstneren Nicole Eisenman. Året som har gått har Solveig Øvstebø blant annet brukt til det enhver ny direktør må gjøre, nemlig å sette seg inn i samlingen. Resultatet får vi se 18. juni. Den feministiske vinklingen fortsetter med den første museumsutstillingen med Sissel Tolaas. Det vil bli en skjellsettende opplevelse siden hun primært jobber med lukt, noe som har gitt henne solid oppmerksomhet internasjonalt.
Det er fortsatt usikkert når Munch (som Munchmuseet har forenklet navnet til) vil åpne. Det blir antagelig åpning i Bjørvika på forsommeren. En annen institusjon som flytter inn i nytt bygg, Akershus Kunstsenter, er ikke i tvil om åpningsdatoen. 30. januar åpner de dørene til nytt bygg med nytt navn. Fylkessammenslåingen har gjort navnet historisk, og de har valgt det litt rare, men lokale navnet «Nitja» etter elven.
Der i gården er de kjent for å lage engasjerende kollektivutstillinger. Det gir grunn til å spenne forventningene til åpningsutstillingen «Above us only sky». 12. mars åpner den fremadstormende skulptøren Jennie Bringaker, og 20. august kommer Børre Sæthre. Etter flere år utenlands har han flyttet hjem, og dette blir den første utstillingen med ham i Oslo-området på lang tid. Mange vil sikkert huske den legendariske utstillingen på Astrup Fearnley-museet i 2001.
Hvis vi fortsetter i Oslos nærområder har både Vestfossen Kunstlaboratorium og Kistefos-museet spennende planer for sine sommerutstillinger. Vestfossen presenterer flere utstillinger når de åpner 8. mai. Nykommeren Trude Viken får selskap med 1800-tallsmaleren Peder Balke. Hovedutstillingen heter «Kunstgaven 2018-2020». Den er et resultat av en gave fra Sparebankstiftelsen DNB som har gitt Vestfossen mulighet til å samarbeide med og bestille verk av tolv (samtids-)kunstnere. I The Twist vil Kistefos-museet vise «Liquid Life», en utstilling med verk av sentrale norske og internasjonale kunstnerskap. Kistefos åpner 23. mai.
Drammens Museum satser på Kåre Øijord, en lokal kunstner som omsatte erfaringen fra konsentrasjonsleir i et program der han dyrket skjønnheten. Åpning 11. februar. Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg viser fortsatt Edith Spira og museets 25 års jubileumsutstilling. 20. februar åpner de utstilling med Astrid Mørland, og 29. mai kommer den utsatte utstillingen med Astri Welhaven Heiberg og hennes malerier av nakne kvinner. På den andre siden av fjorden åpner Galleri F15 utstilling med Kjell Varvin 6. mars. Mange vil huske ham fra den engasjerende utstillingen på Kunstnernes Hus, og det er grunn til å vente at han vil sette Jeløy-galleriet på hodet. 1. juni vil Moss merke at kunstfestivalen Momentum åpner med sin 11. utgave.
Litt lenger av gårde er det grunn til å merke seg Lillehammer Kunstmuseums Anna Ancher-utstilling som åpner 13. mars. Utstillingen med den danske Skagen-maleren er tidligere kun vist i Danmark, der den ble en stor publikumssuksess. Stavanger Kunstmuseum åpner utstilling med videokunstneren Bill Viola allerede 23. januar. De viser to av hans filmer permanent, og det er grunn til å få med seg banebrytende kunstneren. I Bergen kan Kode skilte med en Paul Cezanne-utstilling, og årets Festspillkunstner er den radikale tekstilkunstneren Elisabeth Haarr. Det er et kunstnerskap som fortjener et dypdykk, men kjenner jeg henne rett vil kunsthallen bli fylt med nye verk.