I går var Gjenopptakelseskommisjonen samlet til møte. På dagsorden sto blant annet den tragiske Baneheiasaken.
12. januar var det premiere på Discoverys dokumentarserie «Baneheia – kampen om sannheten». Dette er den siste i en etter hvert lang rekke journalistiske granskninger som er gjort av det forferdelige dobbeldrapet i Kristiansand i 2000. Summen av bidragene har skapt en ny dynamikk i saken og offentligheten. Journalistikken har bidratt til en stadig mer overveldende opplevelse av at sannheten ikke lå til grunn da Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt.
I juli 2017 leverte Kristiansens forsvarer Sjødin inn den foreløpig siste begjæringen til Gjenopptakelseskommisjonen. Samme høst kom Bjørn Olav Jahrs bok «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet», som frikjenner Kristiansen. «Jan Helge Andersen voldtok og drepte Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen i Baneheia fredag 19. mai 2000. Viggo Kristiansen gjorde det ikke», skrev Jahr i boka.
Ny informasjon, nye fakta har rokket ved troverdigheten til rettens avgjørelse. Andersen tilsto i 2000 og knyttet Kristansen til drapene gjennom sitt vitnemål og er for lengst ute av fengsel. Kristiansen har i over 20 år hardnakket nektet skyld. Begæringen om gjenopptakelse som nå ligger på Gjenopptakelseskommisjonens bord, er den femte i rekken.
Kommisjonen skulle se på saken på nytt før jul i 2019. Saken ble utsatt til januar 2020. Nå har det gått ytterligere ett år. Siden sist Baneheia-saken var på kommisjonens bord i 2014, er alle de fem medlemmene av kommisjonen nye. Det sentrale DNA-beviset mot Kristiansen ble i sommer vurdert som ugyldig i en straffesak av nyoppnevnt sakkyndig.
Dommen mot Viggo Kristiansen ligner mer og mer på et justismord, tvilen om dommens rettferdighet gnager. Vi maner Gjenopptakelseskommisjonen til raskt å fatte sin beslutning. Av hensyn til den allmenne rettsoppfattelsen, og ikke minst Kristansen, bør saken gjenåpnes. Norge kan ikke lukke øynene.