Forrige uke meldte Norges største inkassoselskap Lindorff om en urovekkende, ny trend: Antallet inkassosaker har økt kraftig. Da korona kom, gikk først antallet saker ned. En del selskaper sluttet rett og slett å sende saker til inkasso. Dessuten gjorde rentefall og billigere boliglån at en del fikk bedre råd. I høst snudde det. For regningene ble jo ikke borte. De skal gjøres opp. Nå sender kreditorene igjen regninger til inkasso. Spesielt øker sakene på telefon- og strømregninger. Dette er helt basale behov, som de fleste gjør alt de kan for å betale. Når inntekten ikke lenger strekker til for å betale for det, sier det noe om hvor dårlig stelt det er.
Professor Ellen Katrine Nyhus sier til DN at mange så langt klart å seg ved å betjene gjeld ved oppsparte midler, redusert forbruk og ved å låne mer i håp om at inntektsreduksjonen ble kortvarig. Men slik ble det jo ikke. Flere inkassoselskaper oppgir at de nå blir nedringt av folk som trenger hjelp til å komme seg ut av gjeldsfellen. Tall fra Gjeldsordningsregisteret viste at det ble åpnet 2550 gjeldsordninger hos landets namsmenn i fjor, det høyeste antallet siden 2014. Veksten var på over 50 prosent sammenlignet med året før. Det er antakelig høye mørketall.
Om litt over en måned har landet vårt vært i krise i et helt år. Summen av de indirekte og direkte konsekvensene av smittehåndtering og smittefrykt har dratt landet vårt inn i den største økonomiske nedgangsperioden siden andre verdenskrig. Men enda mer enn en økonomisk krise, er dette en ulikhetskrise.
Det er klart: Alle kjenner på savnet etter sosial kontakt og manglende mulighet til å jobbe normalt med stengte skoler og barnehager. Barna våre savner turn og håndball og korpsundervisning og bestemor.
Men den økonomiske nedturen er svært ujevnt fordelt. Når vi nå går inn i den tolvte måneden med strenge tiltak har faktisk mange nordmenn mer å rutte med enn før. Lavere renter og reduserte muligheter til forbruk og reising, kombinert med fortsatt fast jobb og fast inntekt, har gjort at spareraten er doblet. Nordea anslår at norske husholdninger i fjor sparte rundt ti prosent av ett års disponibel inntekt, og spår forbruksfest når smitteverntiltakene løftes: en økning i konsum på 5,6 prosent i år og hele ni prosent i 2022.
Ikke alle får bli med på den ventede festen. I midten av januar telte antallet arbeidsløse og permitterte i Norge 200.000. Virke anslår at ytterligere 400.000 arbeidstakere nå er berørt etter nedstengningene som følge av frykten for spredning av den britiske korona-mutasjonen. En fjerdedel av dem må være fysisk til stede på arbeidsplassen for å kunne gjøre jobben. Altså ingen muligheter for hjemmekontor. Forskjellen på jobber som kan gjøres hjemme og jobber som ikke kan det, er ofte sammenfallende med høy og lav lønn.
Erna Solberg har anbefalt de permitterte å søke nye jobber. Det er det nok mange som vil. Spesielt dem som sliter med telefon og strømregningene. Problemet er bare at det er i underkant av 26.000 ledige jobber å søke på akkurat nå.
Permitteringsordningene er forbedret under krisen, men å stå uten jobb betyr likevel kraftig redusert inntekt. I tillegg til at grunnlønna er mindre, mister man for eksempel muligheten til overtid. Slik forskere fra Frisch-senteret, Nav og SSB har vist, har de som er hardest rammet av koronakrisen blant annet en ting til felles: de tjente lite også i utgangspunktet. Ta for eksempel kjøkkenassistenter, hotellresepsjonister, eller servitører, som til vanlig har en årslønn på i underkant av 360.000. Dersom de jobbet full tid får de i dag 278.000 kroner av NAV. Du må altså klare deg med rundt 7.000 kroner mindre hver måned – omtrent en fjerdedel mindre enn den vanlige lønna som ikke var særlig mye å rope hurra for.
Det før derfor ikke være overraskende hvem som ifølge Lindorffs rapport nå sliter mest med regningene: Veksten har vært uforholdsmessig sterk i lavinntektsgruppene. Trolig blir det verre. Inkassoselskapet antar denne gruppen kommer til å utgjøre en økende andel av statistikken når kreditorer vender tilbake til mer normale prosesser, ettersom det er nettopp dem som er blitt hardest rammet av den nasjonale nedstengningen.
Det viktigste grepet for å bedre folks økonomi, lavere renter, har liten effekt for mange av dem som hittil har mistet jobben. De med lavest inntekt eier sjelden egen bolig. Mens snittet i befolkningen altså har spart ti prosent av disponibel inntekt har andre altså mistet om lag en fjerdedel av sin. En langvarig krise som over lang tid rammer dem som har minst penger, får konsekvenser. For det første fordi forbruket reduseres, og dermed også etterspørselen i økonomien, slik at veksten reduseres enda mer. Det går på sikt ut over alle. Men for noen er det langt verre enn for andre.
Med snart et år koronakrise bak oss ser vi at den skjevfordelte byrden ved koronakrisen vil forsterke et allerede stort problem: De økende sosiale og økonomiske forskjellene i landet vårt. Mener vi alvor med fine ord om dugnad, må vi sørge for å rydde opp.