En velkjent teknikk som står helt sentralt i god barneoppdragelse, handler om å vise tydelig at den voksne setter seg i barnets sted, og gir uttrykk for empati og forståelse. «Jeg skjønner hvordan du har det, vennen min. Jeg tror du er sinna nå. Jeg har det også sånn noen ganger».
Denne teknikken kan også brukes i politikken, viser det seg. Det demonstrerte Bent Høie til fulle i Stortingets spørretime onsdag.
Aps helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, var både opposisjonell og bekymret. Det hadde hun god grunn til. De siste dagene har det kommet flere alvorlige opplysninger om manglende intensivkapasitet på norske sykehus. Vi har bare 289 plasser. Det er like mange – eller få – som for ett år siden. Fordi Norge er avhengig av utenlandsk arbeidskraft også på dette området (er det i det hele tatt et eneste felt i dette landet som ikke er avhengig av utenlandsk arbeidskraft?), advarer nå leger og sykepleiere om at vi nærmer oss et bristepunkt. Kjerkol ville vite om Høie innså at det var uheldig at intensivtjenesten er så sårbar?
«Jeg er helt enig i spørrerens beskrivelse av situasjonen, og mitt enkle svar er egentlig ja», trøstet Høie. Da Kjerkol utfordret ham på at sykehusleger sabler ned Høies egen plan om å øke kapasiteten fra 289 til 1200, svarte Høie: «Men jeg er helt enig – og det har jeg jo understreket gang på gang – med de legene og sykepleierne som jobber med dette».
Kjerkol var kanskje familiens storesøster. Den trassige sinnataggen Kjersti Toppe fra Senterpartiet var ikke like veslevoksen. Hun snakket om en «helsekrise», og var også opptatt av at Høies plan om å øke til 1200 intensivplasser ikke er troverdig. «Denne kriseplanen vert no sabla ned av eit nærmast samla fagmiljø, som meiner at planane er totalt urealistiske. Eg kan lova deg at det ikkje fungerer», sa Toppe. For sikkerhets skyld la hun til at planen er «totalt slakta» og kalles «papirplaner» av fagekspertene.
Men Høie lot seg ikke lure utpå.
«Jeg er enig i den beskrivelsen som fagfolkene gir», svarte han. Han minnet om en liten barnedukke av typen roly-poly, de som spretter opp i stående igjen, hver gang, uansett hvor mye man prøver å velte dem.
Det var tydeligvis fristende å fortsette å leke med denne dukkemannen. Dessuten er ikke intensivsykepleien det eneste av Høies ansvarsområder som er i krise. Det står ikke særlig bra til i ungdomspsykiatrien, heller. Også der har pandemien satt tilbudet på en knalltøff prøve.
Nicholas Wilkinson fra SV spurte om den psykiske helse-krisen. Han kalte regjeringens satsing «en vits».
Protesterte Bent Høie på det litt oppkjeftige tenåringsspråket? Irettesatte han Wilkinson? Ikke akkurat. Tvert imot var han helt enig.
«For det første må jeg si at jeg virkelig deler representantens bekymring for den utviklingen vi har sett spesielt siste halvår 2020, og det er helt riktig som representanten sier, at vi her sett en økt henvisning av unge, som er mer alvorlig syke enn det man har sett tidligere», svarte Høie.
Freddy André Øvstegård fra samme parti fulgte opp. Han pekte på at flere barn og unge har lengre opphold på akuttenhet, og flere får spiseproblemer og sosial angst. Likevel brukes skolenes helsesykepleiere til andre oppgaver.
Nå var ikke Høie bare «helt enig».
«Jeg er veldig enig i den bekymringen som representanten tar opp», svarte han.
Heller ikke Tellef Inge Mørland fra Ap klarte å tirre opp Høie. Han ville vite om regjeringen i det hele tatt hadde noen strategi når det gjaldt å reparere de skadene på folks psykiske helse som pandemien forvolder.
«Svaret på det er ja», forsikret Høie, før han rundet av, nesten på autopilot: «Det er helt riktig som representanten sier».
Spørsmålet vi satt igjen med, var om denne teknikken ga oss en oppysende debatt, eller om den fungerte best som utenomsnakk og borforklaringer. Er Høie «helt enig» eller «veldig enig» i det?