For ikke lenge siden gikk ulike medier ut med tall som oppga at kun halvparten av om lag 31.000 øst-europeere som hadde krysset grensen testet seg for korona. Tallene var basert på en oversikt over utenlandske SIM-kortregisteringer, og knyttet til en periode da det ikke var krav om testing på grensen. Dette har bidratt til en forestilling hos folk flest, at mange arbeidsinnvandrere bevisst unngår å overholde smittevernsregler.
Caritas Norge er i daglig kontakt med polske innvandrere, hvorav de fleste har både polsk og norsk SIM-kort. Mange vil nok oppgi det norske nummeret ved testing, vi setter dermed spørsmålstegn ved hvordan disse tallene har blitt brukt. Vi bestrider ikke tallenes isolerte riktighet, men synes det er svært uheldig at slike tall blitt presentert med stor overskrift og uten forbehold. En unyansert debatt bidrar til å øke stigmatisering av enkelte befolkningsgrupper.
De fleste arbeidsinnvandrere er godt integrert. Dessverre finnes det sårbare individer som blir utnyttet i arbeidslivet og presset til brudd på smittvernsregler.
Polakker utgjør i dag den største innvandrergruppen i Norge med over 100.000 registrerte bosatte, fulgt av litauere på en andre plass, med 40.000 registrerte. De fleste av disse er godt integrert i Norge. De jobber, betaler skatt og overholder lover og regler, også under pandemien. Som nordmenn flest har de en arbeidsgiver som ivaretar de ansatte og har tilrettelagt for hjemmekontor og digitale løsninger når dette har vært nødvendig.
Så vet vi at det dessverre finnes en del unntak. Arbeidsinnvandrere fra EØS-land med manglende norskkunnskaper som ikke har opptjent rettigheter i Norge stiller svakt i møte med useriøse og kriminelle aktører i norsk arbeidsliv. For arbeidsgivere som ønsker å utnytte situasjonen har koronapandemien utvidet mulighetsrommet for å utøve press eller tvang overfor allerede utsatte grupper.
I tillegg til urimelige vilkår knyttet til lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø og sikkerhet, er nå brudd på smittvernsregler et hyppig brukt tvangselement på enkelte arbeidsplasser. Caritas har bistått flere innvandrere som forteller om oppsigelsestrusler ved karantene eller hjemmeisolering som følge av reise, symptomer og/eller testing. Samtidig har noen opplevd at arbeidsgiver lyver om regelverket for arbeidstakere som ikke har tilgang til oppdatert informasjon på sitt morsmål. I etterkant har brudd på smittvernsregler i noen tilfeller blitt brukt for å utøve ytterligere press ved å true om hard straff fra myndighetene som fengsel eller deportasjon.
Vi sier ikke at det er slik for alle, men vi har fulgt opp en rekke slike saker i det siste. Arbeidstilsynets egne undersøkelser som nylig ble utført viste at 1 av 3 av de 500 bedriftene de hadde tilsyn på, brøt med smittevernkravene. Ikke overaskende fant man flest brudd ved overnattings- og serveringssteder, varehandel, bygg- og anlegg og industri. Det vil si bransjer der mange sårbare arbeidsinnvandrere blir ansatt.
Caritas sin erfaring er at de som oppsøker oss ønsker å overholde smittvernsregler, men at dette altså kan være vanskelig grunnet arbeidssituasjonen. Mange som tar kontakt føler seg hjelpeløse, og tør ikke, eller ser ikke vitsen med, å melde fra om forholdene til arbeidstilsynet. I dag kan arbeidsgiver som utnytter sårbarheten hos enkeltindivider for egen vinning i norsk arbeidsliv operere nærmest risikofritt. De blir sjelden tatt, og enda sjeldnere straffet. Caritas håper at det nye lovforslaget om å kriminalisere lønnstyveri er et skritt på veien mot et rettferdig arbeidsliv, der arbeidstakeres rettigheter blir ivaretatt, inkludert retten til å overholde smittvernsregler.