Mange vet ikke at norske barnehager må bryte loven hver dag. Bare seks av ti barnehager har nok pedagoger på jobb til å følge lovkravet, ifølge Utdanningsdirektoratet. Barnehagene har et faglig etterslep få snakker om, og det blir forsterket av koronakrisen.

Pedagogunderskuddet er et stort faglig etterslep det vil koste millioner å dekke inn. Korona setter situasjonen på spissen. Det skal ikke mer enn litt hoste til, for at den ene barnehagelæreren på avdelingen må være hjemme. Inn kommer en ufaglært vikar på 21 år.

Under pandemien blir våre barnehageansatte tvunget til å gjøre daglige kompromiss på hva som er faglig forsvarlig. Er det faglig forsvarlig å ha tre vikarer og ett kjent ansikt på en avdeling for toåringer? Pandemien har gjort hverdagen ekstraordinær i snart ett år, og ansatte står i spagaten mellom kravet til at barna skal ha et faglig forsvarlig tilbud og kravet om at barnehagen skal holde åpent. Ikke bare har barnehagene nå for få pedagoger – de som er der står i fare for å bli utslitt. Det støttes av funnene i en ny forskningsrapport fra OsloMet, hvor ansatte gir uttrykk for at de begynner å bli alvorlig slitne og at de savner anerkjennelse fra politisk hold for det arbeidet de har gjort. Det er påfallende hvor stille det er om forholdene for livets første pedagoger under pandemien.

Problemet rekker lenger enn koronakrisen. Det er solid belagt i forskningen at de første 1000 dagene i livet er avgjørende. Det ser kanskje ut som bare lek i barnehagen, men bak moro gjemmer det seg avansert læring av de mest grunnleggende tingene i livet. Hvordan man kan samarbeide. Å sette grenser når andre vil tråkke over. Å bruke ord og forstå tall. Blir barna veiledet når de blir sinte, er det lettere for dem å håndtere følelser senere i livet. Blir de lyttet til og forstått, lærer de at det de sier betyr noe og at de har verdi. Barnehagen utjevner sosiale forskjeller, blant annet ved å gi barna samme kulturelle referanser gjennom sanger og bøker. Både Høyres mattetalent og SVs løvetannbarn har lettere for å lykkes i livet med gode barnehager.

De siste årene har det ikke manglet på politisk oppmerksomhet rundt skolene. Vi har fått kunnskapsløft, kjerneferdigheter og konkurranse om hvilket parti som egentlig er lærernes beste venn. Det har kommet tiltak for barnehagene og, blant annet en skjerpet pedagognorm i 2018. Og det er en pågående debatt om kommersialisering av barnehagene. Men når var innholdet i barnehagene sist på topp i en valgkamp? Politikerne har på mange måter abdisert i den faglige debatten om barnehagene. Kommunene har hovedansvaret, men kommuneøkonomien er stram og det er vanskelig å prioritere.

Barnehagelærere blir behandlet som annenrangs pedagoger. Men ingen må lure seg selv: Det er ikke noe lettere å lede en gruppe fireåringer enn en gruppe fjortenåringer. Det er ikke enklere å lære matte til tolvåringene, enn å lære trassalder-toåringer å dele leker. Det er vanskelig nok for oss som bare har én hjemme, å huske at det plutselige raseriutbruddet ikke bare er et irriterende hinder, men også et annet menneskes reelle opplevelse av at verden har falt i grus. Barn er summen av sine erfaringer, og vi voksnes respons bestemmer hva de erfaringene skal være. Pedagogene er eksperter på denne responsen. De er også eksperter på å lede de viktige og dyktige ansatte i barnehagen som ikke er pedagoger.

Det faglige etterslepet er et alvorlig problem, som blir forsterket av pandemien. Det blir ikke lettere å rekruttere pedagoger til en utslitt barnehagesektor. Derfor må nasjonale og lokale politikere gå sammen om strategier som dekker pedagogunderskuddet: Midler til økt lønn, bedre rammevilkår for faglig utvikling og tiltak for å rekruttere flere til yrket – de stedene i landet pedagogene trengs.

Dette er en bønn til norske politikere: Gjør det til en valgkampsak å gi barna våre den beste starten i livet. Husk at barnas utdanning starter i barnehagen, med livets første – og kanskje viktigste – pedagoger.