Jubelen sto ikke i taket i Høyres Hus da Siv Jensen for en uke siden trakk seg og «utnevnte» Sylvi Listhaug til ny Frp-leder. Forholdet mellom Erna Solberg og Sylvi Listhaug har aldri vært det beste, for å si det forsiktig. Listhaugs forhold til Venstre og KrF er elendig. Tronskiftet i Frp lover ikke godt for det borgerlige samarbeidet framover.

Det sukrer pillen at Ketil Solvik-Olsen blir nestleder. Han er lettere å samarbeide med. Hans form er annerledes enn Listhaugs. Ketil Solvik-Olsen kan bruke innestemmen. Sylvi Listhaug vet knapt hva det er. Meget er forskjellig, men det er utenpå. Politisk er de veldig like.

I flere intervjuer har det nye «superparet» understreket at de er politisk samstemte. Journalistene skal ikke lykkes med å så splid mellom dem. Frp-parets mål er gjøre Frp stort igjen. Det blir ikke enkelt. Partiets oppslutning er halvert siden forrige stortingsvalg. Velgerne har rømt til Høyre, til Sp og til gjerdet.

Paret Listhaug/Solvik-Olsen har ikke hastverk med å bli stor. Det virker som de har gitt opp høstens stortingsvalg. De regner med at den rødgrønne siden vinner valget i september. De skal selvfølgelig drive valgkamp, men det avgjørende slaget skal stå i 2025.

Det er ingen dum strategi. Listhaug og Solvik-Olsen kan angripe en rødgrønn regjering mye hardere enn de kunne angripe Solberg-regjeringen. De har begge vært statsråder hos Solberg. Siv Jensen var i tillegg finansminister i nesten sju år. Velgerne gjorde Frp medansvarlig for regjeringens politikk. Det er ikke enkelt å rette en troverdig kritikk mot en politikk man har vært med på å utforme gjennom flere år.

Frps svake stilling på dagens meningsmålinger skyldes at Frp havarerte som opposisjonsparti. Partiet har vært for snilt og kursen har vært ustø. Frp har vaklet fra samarbeid med regjeringen til «firerbanden», for nå å bestemme seg for å stå på egne bein.

Vinglingen vil Sylvi Listhaug og Ketil Solvik-Olsen ha en slutt på. Det blir tut og kjør med egne saker. Profilen skal bli sylskarp. Frps flaggsaker skal heises til topps. Kompromisser skal det bli slutt på. De andre partiene får valget mellom å stemme for Frps saker eller la være.

Partiet vil gå alene med en tydelig front mot de andre partiene. Det gjelder spesielt Sp som har stjålet Frps velgere og mange av partiets klær. Mens Sp har bygd seg opp som et hardtslående opposisjonsparti med stor suksess, har Frp mistet grepet om velgerne. Listhaug og Solvik-Olsen betrakter Trygve Slagsvold Vedum med misunnelse i blikket.

Et intervju som Listhaug og Solvik-Olsen ga til VG for kort tid siden er illustrerende for Frp-toppenes nye, eller kanskje bedre, nygamle linje. På Carl I. Hagens tid hvilte Frps politikk hovedsakelig på tre søyler; skatte- og avgiftslettelser, en streng innvandringspolitikk og massiv bruk av oljepengene. Hagen kalte Finansdepartementets folk, som ville holde igjen på oljepengebruken, for «skredder og veverøkonomer». Hagen mente at handlingsregelen var noe tull.

I intervjuet med VG kjørte Listhaug og Solvik-Olsen reprise på Hagens holdning til Oljefondet og handlingsregelen. De tok et oppgjør med dem, og Høyre i særdeleshet, som mener at vi ikke kan pøse mye mer oljepenger inn i norsk økonomi. Frp vil ikke lenger følge handlingsregelen, som er satt til tre prosent av oljefondets avkastning. Solvik-Olsen får «helt fnatt» av «embetsverksnakk» om å holde igjen på pengebruken.

Ungdomspolitikerne, også Frps ungdom, er kritisk til at dagens voksne politikere skal spise opp stadig mer av framtidas pensjonskapital. Det gjør ikke inntrykk på de nye Frp-toppene. De er ikke redd for at unge mennesker vil vende Frp ryggen fordi partiet ikke vil forplikte seg til å følge handlingsregelen. Listhaug kan derimot tenke seg å dempe pengebruken på klimapolitikken. Og igjen hører vi røsten fra fortida. Carl I. Hagens Frp trodde ikke på menneskeskapte klimaendringer. Sylvi Listhaug vil ikke fornekte at klimaendringene også skyldes menneskelig aktivitet. Å hevde noe annet i dag vil være som å påstå at jorda er flat. Men med Listhaug som leder vil Frp stå i veien for en god klimapolitikk.

Den største forskjellen med Listhaug ved roret vil komme i asyl-, innvandrings- og flyktningpolitikken. En tøff og brutal politikk på dette området er hennes varemerke. Det har gitt Frp mange stemmer, men det har også felt Listhaug som statsråd. Hun måtte gå da hun la ut bildet av båtflyktningene i Middelhavet på Facebook med et særdeles grovt angrep på Ap. Erna Solberg er snill. Hun tok senere Listhaug tilbake som statsråd. Listhaug blir neppe snill med Solberg.