For å få bukt med ekstremisme, radikalisering og terror må det satses på forebyggende arbeid og internasjonalt samarbeid. Det krever større innsats fra norske myndigheter.
8. februar ble PSTs årlige trusselvurdering publisert. Det står det at det er 60 til 90 prosent sannsynlighet for at antall høyreekstreme terrorangrep vil øke i år, sammenlignet med 2020. For å bekjempe ekstremt tankegods nytter det ikke kun å slå hardt ned på terrorhandlinger. Det er gjennom forebyggende arbeid at man vil kunne forhindre at folk havner i radikale eller ekstreme miljøer, og det er gjennom internasjonalt samarbeid at man kollektivt kan forhindre utviklingen av ekstremisme.
Selv om koronapandemien antas å ha vært en demper for potensielle terrorangrep i 2020, poengteres det at internett og sosiale medier er de viktigste arenaene for radikalisering. Med nedstengingen av samfunnet og den sosiale isolasjonen, er det rimelig å anta at virksomheten i ekstremistiske forumer kan ha tiltrukket seg et større og et mer aktivt publikum. Ekkokamrene skaper farlige gruppedynamikker som kan gi avkom for radikaliseringsprosesser.
Ekstremismeforsker Raghnild Sørbotten Moen, har forsket på hva som gjør folk til ekstremister. Funnene viste at verken religiøse eller ideologiske overbevisninger var årsaken til radikalisering, men utenforskap, sårbarhet og brutte bånd. Hun så at islamistiske arenaer erstattet manglende fellesskap. De samme faktorene gjelder også for høyre-radikale miljøer. For eksempel viser en tidligere forskningsrapport fra politihøyskolen at svak tilknytning til samfunnet og manglende tilhørighet er forsterkende faktorer for negativ påvirkning av ekstreme miljøer. Det understrekes at ungdommer er mer sårbare for slik påvirkning.
Den europeiske kommisjonen publiserte i 2020 en plan med tiltak for å hindre, forutse, beskytte og svare på ekstremisme og terrorisme. Det understreker viktigheten av et inkluderende og tolerant samfunn, og at dette bør reflekteres i utdannings-, helse- og velferdssystemet. For nettopp i disse samfunnssektorene kan man fange opp de mest sårbare. Med tanke på at unge er mer sårbare for negativ påvirkning, bør det særlig prioriteres å styrke oppfølgingen av elever og skape inkluderende arenaer og lavterskeltilbud som gjør det mulig å oppsøke hjelp. Dette forutsetter at skoler, lærere, sosialarbeidere og ungdomsarbeidere har den rette kompetansen som kreves for å fange opp og gi den nødvendige støtten.
I tillegg til nasjonale tiltak, kreves tettere internasjonalt samarbeid. PSTs rapport opplyser om at det er forventet vekst av nordmenns aktivitet i transnasjonale forumer. Veksten medfører et stort ansvar. Norge bidrar som observatør i High-Level commission Expert Group on radicalization, som jobber med å forhindre terrorisme i EU. Verken observatørrollen eller den konforme antakelse om at nasjonale tiltak holder er tilstrekkelig. Styrket internasjonal dialog både med EU og andre relevante aktører er nødvendig. Høyre-ekstreme terrorangrep i Norge de siste tjue årene understreker nettopp dette.
I år ble drapet på Benjamin Hermansen markert for tyvende gang. Det er ti år siden 22. juli og to år siden drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. Utviklingen fra ekstremisme til terrorisme angår hele samfunnet, og i kampen mot terrorisme vil kun kunnskapsbaserte tiltak og tettere internasjonalt samarbeid gi varige løsninger.