Vi er ikke beroliget. Det er den beste oppsummeringen vi kan gi av fredagens høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Komiteen skulle vurdere om Olje- og energidepartementet (OED) har gjort en god nok jobb med å følge opp Equinor, tidligere Statoil, sine investeringer utenfor Norge. Blant annet: Hva har skjedd med de over 700 millioner kronene Equinor har betalt i «sosiale bidrag» til Angolas statsoljeselskap Sonangol?

Utbetalingene skulle gå til et forskningssenter og til sosiale prosjekter. Komiteen stilte flere spørsmål om saken i 2016, og åpnet den igjen etter at E24 i fjor høst avslørte at forskningssenteret fortsatt ikke er bygget, og at Equinor ikke vet hva pengene til sosiale prosjekter er brukt til.

Ni tidligere og nåværende olje- og energiministere, styreledere og konsernsjefer i Equinor ble bedt av komiteen om å svare for seg. Helge Lund, som var konsernsjef i Statoil da utbetalingene ble gjort tilbake i 2011, forklarte at de juridiske vurderingene var tydelige: Prosjektet i Angola kunne gjennomføres i samsvar med antikorrupsjonslovgivningen. Men Lund måtte også erkjenne at selskapet burde ha sørget for bedre kontrollmekanismer.

Nylig avgåtte Equinor-sjef Eldar Sætre kunne fortelle at selskapet har «klare indikasjoner» på at det nå, ti år etterpå, finnes «konkrete planer» om å bygge et teknologisenter, men gjentok selskapets tidligere uttalelser om at de «i dag ikke ville ha inngått tilsvarende avtaler».

Dette er ikke den eneste tilfellet der fortsatt statseide norske selskaper gjør tvilsomme investeringer i utlandet. Delvis Telenor-eide Vimpelcoms affærer i tidligere Sovjetunionen et annet. Mye tyder på at disse selskapene ikke er rustet til å gå inn land med helt andre forretningskulturer. Det er liten tvil om at Angola og flere land i det som før var Sovjetunionen sliter med korrupsjon i langt større grad enn vi er vant til her til lands. Spørsmålet er: Kan man gjøre forretninger i disse landene uten å delta i den lokale forretningskulturen?

Komitéleder Dag Terje Andersen (Ap) oppsummerte etter høringen at han ikke var trygg på at de 700 millioner kronene til «sosiale bidrag» i Angola ikke er forsvunnet i korrupsjon. «Det har jeg egentlig ikke følelsen av at noen kan være trygg på», sa Andersen.

Det er en langt ifra beroligende konklusjon.