Karen Marie Berg (40)

Journalist og programleder i NRK. Har laget podkasten «Sorgens kapittel», der hun snakker med kjente mennesker som har mistet en de elsker. Selv mistet hun ektemannen Hans Kristian Amundsen sommeren 2018.

Hva gjør man egentlig når noen man kjenner mister en de elsker?

– Alle er forskjellige, men bidra med å lytte. Gå en tur sammen for eksempel. Bare vær til stede. Ikke gi råd. La tida gå, for det finnes ingen quick fix.

Hva med å gjøre som Solveig Kloppen gjorde for deg da mannen din døde? Bake masse pizzasnurrer og komme på døra?

– Ja, for guds skyld, bak pizzasnurrer! Og ikke spør, bare gjør det. Hos meg sto det plutselig poser med ferdige pastasauser på døra, og nabogutten klippet plenen min en gang i uka. For i tillegg til sorgen skal man ordne med praktiske ting. Når man egentlig har nok med å puste og å holde oppe barna, sånn at ingen klapper sammen.

Hans Kristian var sjefredaktør i Nordlys, og du var en tjue år yngre vikar da dere møttes. Hvordan gikk det til egentlig?

– Vi ble ikke sammen da, altså. Å bli sammen med han var ikke i tankene en gang! Men allerede ved første møtet merket vi at vi hadde en spesiell kjemi – og han ble en god venn. Jeg var singel, veldig singel for å si det mildt, og Hans Kristian fikk høre om alt. Stakkars! Årene gikk, vi holdt på å miste kontakten. Og da oppdaget vi at vi ikke kunne være uten hverandre.

For deg var han «the one guy», men du ble sammen med en som hele Nord-Norge, og etterhvert hele landet kjente til?

– Ja, alle hadde en mening om Hans Kristian, han var ikke en mann som lå lavt i terrenget. Og vi ble nok snakka om. Men da vi flytta til Oslo i 2011 ble vi ikke lagt så mye merke til. Her var det heller ingen som brydde seg om aldersforskjellen. Jeg selv derimot begynte å reagere litt da vi ble invitert i 60-årslag. Det var litt vanskelig å svelge!

Og så sto det plutselig en dag i Se og Hør at «Jens Stoltenbergs høyre hånd har giftet seg»?

– Det var så flaut! De lagde også et nummer ut av at det var hemmelig, men sannheten er at det bare var veldig effektivt. Vi skulle på helgetur til København, og fikk beskjed torsdag om at vi kunne gifte oss lørdag.

Men du hadde fått nei da du fridde?

– Ja, det var det mest uromantiske øyeblikket i hele mitt liv. Dette var i 2011, jeg hadde knapt sett Hans Kristian siden sommeren. Det var en kveld i oktober, han kom hjem sent, og skulle gå rett i gang med å skrive en tale. «Kom og snakk litt med meg først, da» ba jeg pent. «Vi kan snakke om hva som helst. At vi kan gifte oss for eksempel?».

Hva svarte han?

– Nei! Han hadde vært gift to ganger før, så det skulle han ikke. Jeg ble så forbanna! Så gikk det 17 sekunder før han kysset meg og sa at ja, klart vi skal gifte oss, Karen Marie.

Så bra!

– Men det sa han bare for å få det unna, sånn at han kunne sette seg ned for å jobbe igjen. Han var sånn deilig sprø. Det var alltid så mye rart å fortelle på jobben om livet med Hans Kristian. Jeg savner det livet veldig. Men jeg er utrolig glad for den tida vi fikk. Nå må ikke dette intervjuet bli altfor tungt og trist?

Nei, da!

– For sannheten er at jeg har det veldig bra nå. Jeg har alltid elsket livet, og jeg har et sinnssykt bra liv, til tross for at jeg lever med sorgen.

Hva tenker du om kjærlighet i framtida?

– Jeg vil jo ha en ny mann, jeg er bare 40 år.

Jeg leste at du egentlig ser etter en ny Hans Kristian. Ikke for å være frekk, men jeg tror du kommer til å slite på Tinder med den teksten.

– Jeg vet, jeg vet. En venn av meg sa at jeg snakker om Hans Kristian i hytt og vær. Men han er en del av mitt liv, og når jeg møter en ny mann må han tåle at jeg har hatt en så stor kjærlighet i livet. Jeg tror raushet er et hovedord her.

Vi klemmer inn et par faste. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Kan jeg si Hans Kristian sin bok? («Vi er et lite land, men et stort folk» journ.anm.) En viktig bok for norgeshistorien. Det har jeg sagt til barna også, at dette kommer dere til å lære om på skolen.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Jeg tror Hans Kristian svarte Siv Jensen i denne spalten en gang.

Svarte han ikke deg, altså?

Nei, meg hadde han jo hele tida. Selv ville jeg valgt Kari Bremnes. Hun sang i begravelsen hans.