Jacob Lund (46)
Kommunikasjonsdirektør i vaksinegiganten AstraZeneca.
Hvordan er det å stå midt opp vaksinestormen?
– Det er både utfordrende og spennende. Det er spennende å være med på å løse den utfordringen hele verden sliter med nå. Jeg er med på noe ganske unikt, og er stolt og ydmyk i forhold til den situasjonen vi er i.
På løpende bånd har nye vaksiner blitt godkjent. Men hver gang vi blir oppløftet av positive leveransenyheter, blir de slått tilbake til leveranseproblemer. Har dere lovet mer enn dere kunne produsere?
– Jeg tror alle har hatt de beste intensjoner hele veien. Det er ikke mer enn ni måneder siden vi inngikk samarbeidet med Oxford. På den tida har vi rukket å gjennomføre store studier, og utviklet en effektiv og sikker vaksine. Samtidig har vi fått satt i gang produksjonskjeder over hele verden, vi har produsert og levert. Vi skulle gjerne leverte enda mer, men vi gjør så godt vi kan. Det fantastiske er at vi allerede har tre godkjente vaksiner i Europa.
Hvordan har arbeidsdagene vært siden vaksinekappløpet kom i gang?
– De har vært lengre og mer uforutsigbare, men også veldig interessante. Alle inkludert meg selv, har ventet på en vaksine, som er løsningen for å ta oss ut av den situasjonen verden er i.
Når kan verden vende tilbake til det normale?
– Det våger jeg ikke å spekulere i. Det er opp til hvert enkelt land, og vaksinetempoet. Vi ligger bra an i Europa, og skulle gjerne sett at de fleste hadde fått vaksine innen midtsommer. Visse land, som Israel og USA har kommet veldig langt i vaksineringen.
Du har bakgrunn som sportsjournalist i NRK og VG. Hvordan havnet du i legemiddelbransjen?
– Litt tilfeldighet. Jeg ønsket å bytte beite, og gikk over i kommunikasjonsbransjen, til Burston Marsteiler. Her jobbet jeg med mange kunder, inkludert svensk/britiske AstraZeneca. Så hadde de en åpning de måtte fylle, og her er jeg fortsatt etter åtte år. Jeg bor og jobber i Stockholm hvor hovedkontoret er. Nå er det gjerne sånn at man får flere oppgaver etterhvert. Jeg har et lokalt fokus på Sverige, med våre 7.000 ansatte, samt at jeg har de samme oppgave efor hele Noden. DE siste årene har jeg også jobbet tett på vår globale styreformann i alle hans oppdrag rundt omkring i verden. Siden nyttår har jeg også hatt ansvaret for global bærekraft. Så deter en bra blanding av lokalt, regionalt og globalt. Før pandemien reiste jeg veldig mye, men det siste året har jeg kunne n besøkt anlegget vårt i Göteborg en gang. Men det er effektivt å jobbe hjemmefra, og det er fascinerende åh ha møter med medarbeidere i mange land og i flere verdensdeler på samme dag.
Savner du livet som sportsjournalist?
– Nei. Alt til sin tid. Jeg synes det er fryktelig moro når nordmenn gjør det bra, som vi nå har sett i VM i alpint og skiskyting, og prøver å få med meg sport på TV.
[ Da polet åpnet gikk det i svart for MariusOpens in new window ]
Her i Norge er det mye kritikk rundt vaksinetempoet. Hva tenker du om Norges vaksinestrategi?
– Jeg har ikke noen synspunkter på det. Alle lands myndigheter gjør alt de kan for å få satt vaksiner.
Du har en far som er lege og er vokst opp med vaksineskepsis. Skal du selv ta vaksinen når du får tilbudet?
– Han var skeptisk til legemiddelbransjen i sin helhet, og det var mye helsesnakk rundt middagsbordet, men jeg trodd aldri jeg selv skulle havne i denne bransjen. PÅ 70 og 80-tallet er var det mye tettere bånd mellom legemiddelbransjen og legene, enn det er i dag. Så jeg skal la meg vaksinere.
Så der ikke sånn at om du jobber på Aass bryggeri, så får du dårlig samvittighet om du drikker Ringnes pils?
– Alle de vaksinene som er godkjent har vist seg å være effektive mot alvorlig sykdom, sykehusinnleggelse og død. Så jeg tar den vaksinen jeg blir tilbudt.
Jeg tar den vaksinen jeg blir tilbudt.
— Jacob Lund
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det er litt vanskelig å si, og som oftetst er det nærtidminnet som sitter best. De siste år er det Ulf Lundells «Dagbøker». De har nærmest avhengighetsskapende. og jeg har stått og skrapet på døra til bokhandelen når de har kommet ut.
Hva gjør deg lykkelig?
– Se barna mine glade og stolte. Som å se den vanvittige gleden når de gjør det bra i idrett. Jeg kjenner også en dyp ro og varm følelse når samboeren har det fin. Det handler om enkle ring som en god og hyggelig middag.
[ Jazzartisten som ble popstjerneOpens in new window ]
Hvem var din barndomshelt?
– Det var vel noen sportshelter. Men jeg har alltid vært fascinert av Winston Churchill, selv om han glorie har blitt mer nyansert den siste tida. Jeg vokste opp hvor den 2. verdenskrig var friskt i minnet for mange, og den rollen han spilte der var avgjørende. Han var også en fantastisk retoriker.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg skulle ønske at jeg var strukturert, selv om jeg har blitt bedre på det med årene.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da tar jeg med familien på fjellet for å gå på ski. Det er den en aller beste ferieformen. Og vi gleder oss til å kunne dra til alpinbakkene og fjellet i Norge igjen.
Hva er du villig til å gå i
demonstrasjonstog mot?
– Jeg har ikke gått i så mange tok, men akkurat nå for at folk skulle vaksinere seg. Og mot alle de som er antivaksine, og ryktene de sprer.
Er det noe du angrer på?
– Ja, Masse. Det hjelper ikke å elte det. Heller lære og ta seg videre. Jeg blir alltid skeptisk under jobbintervjuer, når kandidaten aldri har møtt motgang.
Hvem ville du helst stått fast
i heisen med?
– Akkurat nå, Bill Gates. Han er ekstremt opptatt av bærekraft og hva vi kan gjøre for å få planeten på rett spor. Og han er ekstremt opptatt av å få vaksine ut i hele verden. Så vi kunne hatt mye å prate om.