Av Beate Muri

Mest berømte er brødrene Jensen for oppfinnelsen av et «forbedret Reguleringsapparat for Turbiner» som de, sammen med Norges første sivilingeniør Oluf Roll, fikk patent på i 1856. Familien Jensen kom flyttende til Sagene i 1827.

Far i huset tilbød møllemakertjenester til fabrikkene langs Akerselva, og ti år gamle Jens (1817–90) gikk faren til hånde ved siden av skolen. Eller kanskje ganske ofte i stedet for. «Allerede fra min Barndom af har jeg viist lyst og Sands for hvad der kunde henregnes til Mecanik og Maskinerie, og var saa heldig at finde Anledning til nogenlunde at tilfredsstille denne Lyst, og at erholde Veiledning deri, da min Fader var Mecaniker,» har Jens Jensen fortalt ifølge «Et bruk ved Akerselven: om Myrens verksted og dets grunnleggere».

Faren døde allerede i 1835, og 18-åringen Jens ble forsørger for mora, lillesøstera og - broren Andreas. Men den faderlige veiledninga kombinert med egen lærelyst og ikke minst farens forbindelser kvalifiserte Jens til en lærlingplass hos landets beste møllemaker, skotten John Wilson. Etter å ha bedrevet reparasjonsarbeider ved Lysaker mølle fikk Jens jobb hos «Hr. Maskinbygger Gellertsen».

Les også om Bombebaron i nattskjorte

Det medførte stort ansvar. Unggutten ble satt til å bygge ei mølle i Flekkefjord – helt aleine. Etter Jens’ eget utsagn gikk dette greit: «Paa hans Anbefaling blev dette Arbeide mig, i en alder af 19 ½ Aar, overdraget, og omendskjøndt jeg der paa Stedet var adskildt fra Enhver, der kunde give mig nogen Veiledning, var jeg

dog saa heldig at udføre Arbeidet, hvis Bestyrelse ene var overdraget mig, til Vedkommendes Tilfredshed.»

Læring gjennom praktisk arbeid funka altså bra, men Jens sørga for at broren Andreas (1820–73) fikk et minstemål av relevant utdanning ved «Den Kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania».

Sammen tok de også privattimer i matte og mekanikk.

Jens sjøl var så sugen på lærdom at han søkte om et to-årig stipend for «at frequentere en polytechnisk Læreanstalt samt paa anden Maade ved Reiser og Ophold at kunne perfectionere sig i Maskinbyggerie og det mekaniske Fag i det hele.» Verken gode referanser eller forsikringer om en dypfølt trang til større utdannelse og håp om «at blive mit Fædreland til nytte» hjalp, søknaden ble avslått.

Trass sin manglende teoretiske skolering påtok Jens og broren seg både bygge- og reparasjonsoppdrag for industrien, og i 1848 var tida inne for å etablere eget verksted. «J. og A. Jensen Øvre Foss Værksted» begynte beskjedent med ei lita smie ved et fossefall med tre hestekrefter. Arbeidsstokken besto av en smed og en læregutt (Håndverk og industri i Oslo 1838–1938.), inntil en mann ved navn Knud Dahl meldte seg til tjeneste. Han ble straks innlemma i virksomheten, snart også i familien, gjennom ekteskap med brødrenes søster Pernille Marie.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Smia ble etter hvert supplert med snekkerverksted, støperi og verktøymaskiner drevet av en «skotsk turbin» brødrene hadde lagd sjøl av planker og jernplater. Nå kunne de tilvirke maskindeler og maskiner sjøl, noe som var kjærkomment for fabrikkene langs elva. Tidligere måtte en ødelagt maskindel sendes med hest og mann til Bærums jernverk for å bli reparert. Ifølge en gammel skildring måtte budet «som i Almindelighed bestod af en af de kostbare Folk ved Bruget» ofte vente «i flere Dage for i Hast at vende tilbage, naar Gjenstanden var færdig og bekvem – kold nok – til Transporten».

I 1851 kunne brødrene Jensen kjøpe Myhren gård med «den paa Østre Side af Agerselven beliggende Meelmølle saavelsom det derved liggende privilegerede Saugbrug og de 2 tæt ved Møllen staaende saakaldte Saugmesterstuer med det til Møllen hørende og i samme værende Inventarium og et Jordstykke samt 5/12 af Agerselvens Vandføring». De flyttet verkstedet til Myraløkka. Bedriften ble hetende «J. & A. Jensen, Myrens Mekaniske Værksted» fram til 1863 da svogeren ble medeier og navnet måtte endres til «J. & A. Jensen og Dahl, Myrens mekaniske Værksted». Norske industrigründere måtte lenge kjøpe maskinene sine i utlandet, men Myrens verksted tok snart opp konkurransen når det gjaldt leveranser av blant annet turbiner, dampmaskiner og utstyr til den hurtigvoksende treforedlingsindustrien. De gjorde sågar suksess i utlandet. Bestillingene strømma inn i den grad at bedriften på Myraløkka fikk tilnavnet «Fabrikkenes fabrikk». I 1873 hadde antall ansatte kommet opp i 350. Brødrene Jensen sørga sjøl for å lære opp de fleste, og bedriften fungerte som en slags teknisk forskole. Mange av lærlingene fikk seinere gode jobber ved andre fabrikker. (Et bruk ved Akerselven)

Det fortelles at bedriften også prøvde å påvirke arbeidernes privatliv. Eller rettere sagt deres sivilstand. Når de hadde krabba seg så høyt opp på lønnsstigen at de fikk 2 kroner og 50 øre dagen, ble arbeiderne regna som «gifteferdige». De som da – og ikke før – gifta seg, fikk et lønnstillegg på 25 øre dagen. I 1928 ble Myrens verksted kjøpt av Kværner og i 1987 ble det nedlagt.

Les også: Johanne Sofie Engen torturerte jentene hun skulle ta vare på