Av. John Peter Hernes, gruppeleder i Stavanger Høyre

Utfordringen finnes i det hverdagslige. Med vaskehjelpen eller håndverkeren som arbeider hjemme hos «hvermannsen» uten kvittering, skatt eller rettigheter.

Og det finnes i det store bildet. Med multinasjonale og rike selskaper som Apple Computers som inngikk en skatteavtale med Irland som sikret at de visstnok betalte 0,005 prosent i skatt av sine inntekter i Europa.

Begge disse eksemplene gir oss noen av samme store problemene. Først og fremst en urettferdig konkurranse der de bedriftene som følger lover og regler, og betaler arbeidsgiveravgift og skatt som de skal, blir utkonkurrert og må si opp ansatte. I neste omgang undergraver det hele velferdsstaten ved at vi ikke får inn de skattepengene vi skal ha til gode skoler, sykehus og så videre. Helt banalt, men ikke mindre alvorlig av den grunn.

Det er enkelt å være enige om at store multinasjonale selskapers urettferdig misbruk av skatteparadis er et onde som bør bekjempes. Det jobbes mye internasjonalt, for å tette hullene i det internasjonale skattesystemet. Norge er aktivt med i dette, men har etter min mening også et stort behov for å se på egne skatteregler for lokale og internasjonale selskaper. Det er for eksempel gode grunner til at det må bli mer rettferdig skattemessig konkurranse mellom lokale aviser og medieselskap, og internasjonale selskaper som Google og Facebook som betaler lommerusk i skatt av sine inntekter i Norge. Vi trenger ikke subsidiere disse megaselskapene med store skattefordeler, for at de skal klare å konkurrere ut lokalavisene våre.

Men kampen mot «The Dark Side» kan ikke vinnes bare ved angrep på de «andre» som befinner seg langt vekke. Hver og en av oss må se oss i speilet. Og vi trenger ikke se langt. Det var en periode hvor vanlige norske byggefirmaer knapt ga anbud på mindre jobber i privatmarkedet. Grunnen var at de aldri kunne konkurrere på pris med ymse småfirma som gjerne kjørte regnskapene etter det kjente «RILUM»-prinsippet (Rett I Lommen Uten Moms).

Det kan være fristende for alle å få ting gjort billig, men man bør minne seg selv på at hver krone man betaler ut svart, egentlig er et aktivt bidrag til å undergrave vår egen velferd. På kort sikt ved at inntektene som skal betale for barnehager, trygderettigheter og pensjoner faller bort. Og enda mer på lang sikt, ved at de seriøse firmaene forsvinner og rekrutteringen til hele bransjer blir ødelagt.

Mange av utfordringene med svart arbeid, skattesnusk og arbeidskriminalitet har blitt skjult i «boomen» Norge har hatt i perioder med høy oljepris. Da var det tilsynelatende arbeid og penger nok til alt og alle. Ja, faktisk så mye var det så mye å gjøre at Norge i løpet av ti år fra 2005 til 2015 tok i mot nesten 500.000 innflyttere fra resten av Europa og verden. Innvandringen har, for et lite land, vært ekstraordinært stor. I en periode med mindre penger og arbeid, vil det være ekstremt viktig å hindre at vi i får en «underklasse» av for eksempel østeuropeiske bygningsarbeidere som arbeider grått eller svart. Både av hensyn til bedrifter i samme bransje som blir utkonkurrert, og av hensyn til de som arbeider i denne gråsonen og som ikke verken får lønninger eller rettigheter som andre arbeidstakere tar som en selvfølge.

Vi som er folkevalgte må lage regler og systemer som gjør det enkelt å gjøre ting riktig. Det er laget ganske så gode regler for enklere å kunne ha «hvit» hjelp i hjemmet til husarbeid eller barnepass. Men fortsatt er skjemaer og plikter så kompliserte at mange får jobben gjort svart, fordi de synes firmaene blir for dyre, og det å ansette direkte selv blir for komplisert.

Forsikringsbransjen har også en vei å gå. Forsikringsselskapene må slutte å å gi «kontantoppgjør» for skader innen fagområder som krever fagbrev og/eller autorisasjon. I dag erstatter de arbeidspenger med 75 prosent av ordinære timepris ved kontantoppgjør, og mva. utbetales bare hvis kunden kan dokumentere at merverdiavgift er betalt. Det betyr at forsikringsselskapene ved kontantoppgjør bare utbetaler cirka. 2/3 av det beløpet det ville kostet å få skaden utbedret hvitt. Dette fungerer som en ren oppfordring for mange til å leie inn svart arbeidskraft til utbedringene – og beholde restbeløpet selv.

Det må være en selvfølge at offentlige selskaper og etater går foran og gjør sitt, for å unngå urettferdig konkurranse og sosial dumping. Det blir nærmest en parodi når norske etater som går i spissen på for eksempel å pålegge norske bedrifter strenge regler, selv setter ut trykkerioppdrag til østblokkland med helt andre regler. Eller når sykehjem tar inn uregistrerte frisører, for å gi beboerne billig hårpleie. Det kan ikke være akseptabelt å bruke skattepengene fra de lovlydige arbeidsgiverne til å handle grått eller svart.