Tekst: Ommund Stokka, Industri Energi

I Nordland har de gjort det. I Telemark og i Oppland også. Politikere har lagt ideologiske skylapper til side og satt regionen og innbyggerne først. Det er på tide at politikere i Rogaland gjør det samme og sier nei til EUs energibyrå. Krafta er nemlig vår.

Ingen som leser industrihistorie kommer utenom rallerane. Pionerene som temma ville fossefall med bare nevane og la de i rørgater. De kalte seg slitets adelsmenn.

Kloke politikere sørga for at slitet deres kom alle til gode. Resultatet ble heimfallsrett og konsesjonslover. Kort sagt nasjonal kontroll over felles naturressurser som igjen har lagt grunnlaget en eksportindustri i verdensklasse.

Få har merket det bedre enn vår landsdel. Vi skal være stolte av industrien vår. Fordi den er i verdensklasse, fordi den gir jobber til veldig mange mennesker og ikke minst fordi den er ekstremt lønnsom. I tillegg løser den verdensproblemer.

Pilotprosjektet til Hydro på Karmøy er ikke bare bra for Karmøy. Det er bra for alle som ønsker å etterlate en planet som er mulig å leve på for våre barn og barnebarn. Det er kraften som har gjort det mulig og kompetansen vi har bygget på rallarnes rygger.

Heller ikke oljeeventyret vårt ville vært mulig uten denne historiske arven. Oljen startet aldri helt på scratch. Vi kunne derimot bygge på historiske erfaringer fra forvaltningen av vannkraft, fra konsesjonslover og kompetansebygging da vi slumpet til å finne oljen der ingen trodde det var noe å finne.

Rogaland er i en særstilling når det kommer til verdiskapning. Vi er der takket være mange flinke mennesker og fremsynte politikere. Og takket være fantastiske naturressurser. Ressurser det er viktigere enn noen gang at vi verner om.

Når EU nå ikke bare ønsker å integrere norsk kraft i et felles energimarked, men også ønsker seg avgjørende kontroll over hvordan det skal gjøres er det grunn til å advare. Det er lett å forstå at andre lands politikere ønsker seg denne kontrollen. At det skal være norske politikeres oppgave å gi etter for et slikt ønske er vanskeligere å forstå.

Teorien er at norsk kraft skal supplere vindkraft og solkraft i Europa, blant annet gjennom kraftkabler. Dette krever såkalt effektkjøring av vår vannkraft. De medlemsbaserte miljøorganisasjonene advarer sterkt mot dette. Effektkjøring i praksis kan best sammenlignes med en høyintensiv intervalltrening som aldri slutter. For et sårbart vassdrag kan det i verste fall bety at fisken forsvinner, økosystem ødelegges og naturen taper. I kombinasjon med kraftlobbyens eksperimentering med utenlandskabler kan fremtiden også bli dyr. For dyr for folk og for industri.

Politikerne i Rogaland står nå foran et alvorlig veivalg. EU har et mål om et felles marked for kraft, og har derfor vedtatt EUs tredje energipakke. I denne har energibyrået ACER en bestemmende rolle. Byrået i Slovenia vil i enkeltsaker få bestemmende makt på bekostning av nasjonale myndigheter. Det er en sjanse vi ikke har råd til å ta på vegne av industrien. Vår viktigste nasjonale, evigvarende ressurs må være under nasjonal kontroll.

Arvesølvet vi har fått fra slitets adelsmenn fortjener vedlikehold, ikke eksperimenter. Nå står industriarbeidere og miljøaktivister skulder til skulder i hele landet for å beholde kontrollen over norsk kraft. Da er det grunn til å lytte.

I en landsdekkende undersøkelse svarer kun 18 prosent av de spurte at de er for tilknytning til EUs energibyrå. 44 prosent er imot. På Vestlandet er støtten for tilslutning til ACER, ikke overaskende, blant de laveste i landet. Kun 13 prosent av de spurte i regionen støtter en tilslutning.

Så fra SV til Frp, fra Høyre til MDG håper vi politikere i Rogaland for en gangs skyld kan legge politisk spill og ideologiske skylapper til side og lytte til folk i regionen og slå fast en gnag for alle at kraften styrer vi best selv.