Av Bjørg Tysdal Moe (KrF), varaordfører i Stavanger

- Jeg er overbevist om at det private næringslivet er den viktigste drivkraften og garantisten for gode klimaløsninger framover. Et moderne og framtidsrettet næringsliv i USA, Kina, India og Europa ligger langt foran det som politikere gjør i mange land, uttalte Erik Solheim til Aftenbladet i desember. Tiden er moden for å tenke større og gå i spissen globalt.

I Stavanger har vi en svært lang historie med endring og internasjonalisering. Utvandring til USA feirer om få år 200 årsjubileum. Seilskutebyen, misjonsbyen, hermetikkbyen, oljebyen, kulturbyen – listen er lang. I ulike faser har Stavanger gang på gang maktet å innta en ledende posisjon.

Vår bevissthet i forhold til miljøspørsmål har endret seg kraftig i løpet av de snart 25 år jeg har deltatt i lokalpolitikken i Stavanger. Selv om Brundtlandkommisjonens sluttrapport Vår felles framtid (Our Common Future) som kom allerede i 1987, fikk avgjørende betydning for offentlig politikk i miljøspørsmål i store deler av verden, er det først nå etter at landene har forpliktet seg på Parisavtalen at arbeidet har skutt fart. Brundtlandskommisjonen innførte begrepet «bærekraftig utvikling» som betegnet hvordan miljø, økonomi, og sosial utvikling er tett knyttet sammen. Verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket, uten at det svekker grunnlaget for framtidige generasjoners behov.

«Det grønne skiftet» er et uttrykk som spissformulerer utfordringene – og mulighetene – som står i sentrum både lokalt og globalt. At klimaendringer kommer som følge av vår måte å drifte verden på, er de aller fleste nå enige om. Tiltak som iverksettes skjer i mitt og ditt hverdagsliv, i byen vår, og i storsamfunnet nasjonalt og globalt. Samfunnet endres kontinuerlig. Teknologisk utvikling gir nå muligheter vi for få år siden ikke engang tenkte på. Transportløsninger endres. Politiske maktbalanser forskyves. Miljøregnskap og oljepris gir føringer. I andre tider var det andre aspekter som påvirket.

Som oljehovedstad har byen vår passert 50 års-jubileum. I tillegg til gode skatteinntekter har denne posisjonen også beriket Stavanger med et betydelig internasjonalt innslag og et verdensledende kompetansemiljø innen teknologi knyttet til fag og forskningsmiljø både på universitet, høgskoler, forskningsinstitusjoner og i bedrifter.

På begynnelsen av 1990-tallet hadde vi fått mange internasjonale medarbeidere hit. De største gruppene var amerikanere og personer fra Storbritannia – omlag 1.500 fra hver nasjonalitet.
Stavanger har siden den gang vokst med 30.000 innbyggere, og av våre nå mer enn 132.000 innbyggere, er 22 prosent innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Vi har innbyggere fra 181 ulike land i Stavanger. Stavanger har med andre ord utviklet seg til å bli en virkelig flerkulturell, internasjonal by. Dette er en unik ressurs for oss nå når kultur og næringsliv blir stadig mer globalisert.

I dag feirer Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) i Stavanger 25 år. Dette er et kompetansemiljø som både det offentlige og næringslivet har hatt stor nytte av. SIK driver med forskning, utrednings- og konsulentvirksomhet, rådgiving, undervisning og kursvirksomhet knyttet til samarbeid og kommunikasjon i internasjonale og flerkulturelle sammenhenger. Et av senterets sentrale arbeidsområder er å utvikle fagfeltet interkulturell kommunikasjon til å bli en integrert del av en bredere samfunnsvitenskapelig tilnærming.

Dette er viktig kompetanse for Stavanger kommune i forbindelse med det grønne skiftet og de endringsprosessene vi nå står overfor. Jeg gratulerer SIK med jubileet og ser fram til godt samarbeid i årene som kommer.