«Det grønne skiftet» og «the green new deal» er blitt buzzord. Skal Norge følge opp forpliktelsen om 50–55 prosent utslippskutt innen 2030 målt fra 1990-nivået, må vi sannelig raska på og erstatte buzz med handling. For eksempel ved å bygge datasentre eller batterifabrikker, eller hvorfor ikke begge deler – slik det kan bli på Kalberg i Time på Jæren?

Først en snarvei innom Luleå, Norrland i Sverige. For ti år siden fikk Facebook så stort behov for datakraft for sitt sosiale medium at selskapet måtte ut av Palo Alto. Luleå ligger på et kaldt sted (som gir kjøling av dataanlegg) i et land med et stabilt styresett, det har en flyplass, nok areal og stabile strømleveranser. Dermed kan det krysses av for fem av kriteriene til Big Tech-selskaper som ser til Europa og spesielt de nordiske landene. Luleå har motbevist at alt utenfor de store svenske byene er gläsbygden – det går så visst an å satse på kompetansearbeidsplasser utenfor Stockholm og Lund.

Look to Luleå er i praksis det norske ordførere og investorer sier når de skal selge inn den nye teknologien, enten det er datasentre eller batterifabrikker. Forsiktig skrevet er «nye jobber» ordene det lokkes med, og da gjerne på vidløftig vis. De drøyeste tallene for Kalberg-prosjektet i Time sier 8000 arbeidsplasser på ti år hvis det bygges et såkalt hyperscale-anlegg på 450 megawatt. En slags tommelfingerregel sier at 100 megawatt = 800–900 årsverk – tall som selvsagt gir enhver ordfører og rådmann lykkerus. Norconsult regner litt mer moderat og oppgir 3200–6800 nye jobber.

Tillväxtverket i Sverige har sett på sysselsettingen i Luleå med sine tre Facebook-sentre, som gir 240 nye arbeidsplasser, 300 jobber i anleggsfasen og flere som jobber i sentrene i forbindelse med oppdateringer hvert tredje år. Menon Economics analyse av Googles anlegg i St. Ghiscain-Mons i Belgia viser at fulldrift gir 225 årsverk pr år i direkte sysselsetting. Det hører også med til historien at Viborg i Danmark fremdeles ser langt etter de 10.000 nye jobbene som ble lovet etter at Apples nye datasenter etablerte seg i kommunen for fem år siden. I sin strategi fra 2018 om Norge som datasenternasjon, peker da også regjeringen på usikkerheten rundt sysselsettingen og advarer mot å overvurdere effekten. Det som er sikkert er at med et byks i dataforbruk på 10 ZB (1 zettabyte = 1 trilliard byte) i 2015 til 40 ZB i fjor, er behovet gigantisk og utgjør et marked på 383 milliarder dollar, ifølge Cisco.

Det er her Lenins lære om omelettsteking kommer inn. Går det an å ofre 200 mål fulldyrka jord på Jæren, Norges fremste jordbruksområde, for det som i hvert fall Times ordfører mener kan gi 1000 nye jobber? Konflikten har splittet Times kommunestyre i et 14-13-flertall for å gå videre med saken til endelig avgjørelse før sommeren, og ganske så typisk var det enda flere utsikter om enda flere forlokkende og fornybare arbeidsplasser som avgjorde.

For ikke-lokalkjente: Kalberg like ved Bryne i Time er Statnetts nye gigantstasjon for kraft til Nord-Jæren, der en såkalt motorvei for strøm fra et kraftverk ved Lysefjorden ender. Samtidig mottar stasjonen strøm fra to andre hovedlinjer, slik at datalagringens krav til sikker levering er oppfylt. Dette elektriske eldoradoet på Jæren kan ha en fluepapir-effekt. Batteriselskapet Beyonder ser på Kalberg som mulig plassering for sin batterifabrikk, og i likhet med flere titall andre lokalpolitikere håper Times Høyre-ordfører Andreas Vollsund på telefon fra prosjektgruppen til Equinor, Hydro og Panasonic til våren. 82 kandidater med 100 tomteforslag har meldt interesse for å huse industrigigantenes batterifabrikk – anslagsvis med 2000 jobber. Uansett hvor disse fabrikkene havner vil plass- og energikravene til fornybar industri krasje med jordvern og naturvern. Selv om størrelsen på de økonomiske gulrøttene er diskutable, er det mindre diskutabelt at batteriteknologien snur industri og tenkemåte. – Batterier kan være disruptivt, sa Christ McKissack i Glidepath Power Solutions til Wall Street Journal i januar – vel å merke før kuldebølgen lamslo Texas. For i Texas bygges det ut batterier som skal dekke 4–5 prosent av statens strømbehov i 2023 og som skal erstatte gasskraft som «peakers» – eller forsyne kraftnettet med ekstrastrøm i perioder med høyt forbruk.

Ingen misunner lokalpolitikerne i Time som er på vippen i saker om datasentre og batterifabrikker. Deres valg om eventuelt å knuse noen egg og vrake noen mål jord vil bli observert nøye av politikere i hele Norge som skal innfri klimamål, skape nye arbeidsplasser og bevare matjord.